Politihøgskolen ønsker søkere fra hele landet for å sikre bred rekruttering

Til sammen har 4.284 personer – 23,9 prosent flere enn i fjor – søkt på 400 studieplasser ved Politihøgskolen. Politihøgskolen ønsker søkere fra hele landet for å sikre bred rekruttering. Profilerte politiledere som blant andre Oslos «superpolitisjef» Grete Lien Metlid er en av årsakene til at nær halvparten av årets søkere er kvinner, mener Politihøgskolen
Politihøgskolen (PHS) har tidligere jobbet målbevisst med å rekruttere flere kvinner inn på studiet, og har lykkes. I 1989 var under 20 prosent av søkerne kvinner, i 1998 var tallet steget til 30 prosent før det i 2012 passerte 40-grensen

Samtidig ser vi flere kvinner i politistillinger i offentligheten. Vi antar at også dette er positivt for rekrutteringen av kvinner til utdanningen.
Men ferske tall ABC Nyheter har fått fra Politidirektoratet, viser at de er langt unna målet om 40 prosent kvinnelige ledere med personalansvar i politistillinger. Det skal være nådd innen 2027, har politidirektør Odd Reidar Humlegård uttalt.
Av 147 jurister med personalansvar, er kvinneandelen 39 prosent.

Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Marte Elverum MASTER I SAMFUNNSSIKKERHET

Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Denne uken kunne Politihøgskolen stolt kunngjøre på sin Instagramkonto, @politihogskolen, at Martine Lunde har vært gjennom store deler av den operative politiutdanningen ved Politihøgskolen og resultatet blir en egen serie på TV2 sumo. Hun har nemlig en drøm om å bli politi.
Hun var for meg ukjent, men et raskt googlesøk avslører at hun har vunnet Paradise Hotel og deltatt i en rekke andre realityprogrammer. Lunde får prøve seg på noen av opptakskravene til bombetjenesten, beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlertjenesten, Den kongelige politieskorte samt helikoptertjenesten.

Reaksjonene strømmer inn i kommentarfeltene, både på Politihøgskolens Instagram og på Politiforums Facebookside. Ansatte i etaten skriver i kommentarfeltet at de mister sin yrkesstolthet. Politistudentene, som faktisk har tatt fatt på drømmen om å bli politi, sitter hjemme og lærer hvordan man skal arrestere noen – på zoom. Uten å ha fått utdelt uniform og uten operativ opplæring. Vi må ikke glemme at disse studentene er fremtidens politi. De skal beskytte oss vanlige borgere, de skal ivareta samfunnets sikkerhet og de skal håndtere ekstraordinære kriser

Politihøgskolens forsøk på å forsvare seg gjør saken enda verre. La oss se på deres argumenter:
«(… ) det man får se i serien i stor grad er øvelser fra etter- og videreutdanninger, fordi vi ønsker å vise at dette (eks beredskapstroppen) er gode alternativer også for kvinner.» «For oss handler dette først og fremst om rekruttering, og å prøve å nå en ung målgruppe. Det er vårt viktigste argument for å medvirke i serien.»

P4 nyhetene 3.2.2021

Siden oppstart i 2004 har kommisjonen behandlet 2802 saker, 351 av disse ble sendt til ny behandling i rettsvesenet, viser tall P4-nyhetene har hentet fra kommisjonen.

Tallene viser også at det er en stor mulighet for frikjennelse i de sakene som blir gjenopptatt. Av 351 saker som har blitt gjenåpnet så har 191 endt med frifinnelse og 34 med redusert straff.

Kun 11 av sakene har endt med at dommen blir stående, altså rundt tre prosent.

  • Må ta opp flere store saker
    Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, reagerer på tallene. Han mener Gjenopptakelseskommisjonen tar opp for få saker.
  • Kommisjonen har beveget seg lenger og lenger bort fra det som var det opprinnelige formål, ta opp store saker hvor det er tvil om både jus og faktum, sier han til P4-nyhetene.

Han etterlyser at kommisjonen også gjenåpner saker hvor de ikke får støtte i neste rettsunde.

  • Ser man på de ulike sakene så har de ikke gjenåpnet mulige justisskandaler, sier Andenæs.

Forsvarer tallene
Gjenopptakelseskommisjonens leder Siv Hallgren er enig med Andenæs at det ikke er noen store justisskandaler i sakene de har gjenåpnet.

  • Vårt perspektiv er å se om det er rimelig grunn til å tro at det kan være nye bevis som kan føre til frifinnelse. Derfor er det kanskje ikke så rart at det blir frifinnelse i mange av sakene vi tar opp, sier Hallgren.

Ser på om flere saker skal opp
Justisdepartementet opplyser at kommisjonens praksis er noe som vurderes i arbeidet med en ny straffeprosesslov. Her vil det også bli sett på om terskelen for gjenåpning bør endres.

Lettere å få fredspris enn å få gjenåpnet en straffesak?

Teksten i overskriften er hentet fra boken «Utover enhver rimelig tvil» av forfatteren Malin Persson Giolito, datter av den mer kjente professoren i kriminologi, Leif GW Persson.
Romanen handler om hvor vanskelig det er å få gjenåpnet en straffesak. Muligheten for å få lykkes med en gjenåpning er som å innstille den domfelte til en fredspris. Sjansen for å lykkes er omtrent like stor.
Som leder av Foreningen for Etterforskning og Sikkerhet (NFES), en bransjeforening for privatetterforskere, har jeg egenhendig, og at andre medlemmer har opplevd å få gjenåpnet en straffesaker er tilnærmet nytteløst. Denne påstand kan bekreftes gjennom en rekke mislykkede forsøk.
Som privatetterforskere blir vi ofte engasjert av personer som mener seg feilaktig dømt. En gjenåpningsbegjæring starter vanligvis med en gjennomgang av sakens dokumenter. I mange tilfeller viser gjennomgangen av disse en mangelfull etterforskning, der vesentlige etterforskingsskritt er utelatt, i særlig grad en rekonstruksjon. Den er viktig fordi anklagerens saksfremstilling og påstander på den måten kan etterprøves og kontrolleres.
I den omtalte Monica-saken er det reist kritikk av politiet for ufullstendig etterforskning, samt henleggelse på feil grunnlag. Både Spesialenheten og riksadvokaten har bemerket svakheten ved at politiet aldri foretok en rekonstruksjon.
I enkelte tilfeller har privatetterforskeres rekonstruksjoner vist at det som påstås i forklaringen ikke er fysisk mulig. Dette er dokumentert ved foto og video. Resultatene er så presentert både for kommisjonen og påtalemyndigheten uten at det har ført til gjenåpning. Sistnevntes uttalelse var «de har sendt oss noen bilder, men de sier oss ingenting». Likeså viser åstedsundersøkelser at forklaringer kan være høyst tvilsomme.
Ifølge kommisjonen er heller ikke billedbeviset fra rekonstruksjonen nok til gjenåpning. Det mest nedslående er at det påståtte forhold som viste seg å være fysisk umulig, er en del av domsgrunnlaget. Dermed er vår påstand at dommen er feil.
Det avgjørende i vurderingen av om et bevis er nytt, er om bevisene eller omstendighetene som påberopes forelå for den dømmende rett.
I flere tilfeller synes kommisjonen opptatt av å argumentere ned de bevis som fremsettes. Det er ikke holdbart å konstruere teoretisk tvil for å få bort nye bevis. Når det i noen tilfeller også vises til at det kun er et «teoretiske bevis», så kan heller ikke kommisjonen bruke det som argumentasjon for å få bort det som anses som nytt bevis. Det er alvorlig når kommisjonen forsøker det, fordi det viser at bevis eksisterer, men er brysom da det kan føre til gjenåpning.

Vanlig prosedyre for privatetterforskeren er en nøye gjennomgang av sakens dokumenter, i tillegg en befaring på stedet for handlingene, og i noen tilfeller foreta en rekonstruksjon. Deretter skrives rapport. Rapporten inneholder en analyse og vurdering av innholdet i forklaringer som er gitt. I rapporten vises det til det som måtte være tvilsomme påstander, motstridende og/eller uriktige opplysninger.
Kommisjonen derimot har vist en noe lemfeldig holdning til privatetterforskernes rapporter.
Ifølge Gjenopptakelseskommisjonens instruks har den ansvar for at det blir foretatt en grundig utredning av sakens rettslige og faktiske side, og kan innhente opplysninger på den måten den anser som hensiktsmessig. Inntrykket er imidlertid at kommisjonen ikke i alle tilfeller utøver sin plikt til å undersøke forholdene som påpekes å være tvilsomme.
Det er tvilsomt at kommisjonen etterlever sin egen instruks når utrederne i et tilfelle brukte ca. 20 minutter på avhør av fornærmede, hvor forklaringen inneholder påviselige tvilsomme og uriktige påstander. Fornærmede ble dessuten ikke konfrontert med uriktighetene. Resultatet er at en uskyldig måtte sone en lang dom. Det skal etter strpl. § 392 2. ledd finnes gjenåpningsgrunn når det fremstår som tvilsomt at avgjørelsen er riktig.

Når det gjelder etterforskning er det i en doktoravhandling om faget «Etterforskning» av Ms/Phd Ivar Fashing ved Politihøgskolen vist til at manglende objektivitet i etterforskningen i praksis fører til feil bevisvurdering og beslutningstaking.

Den svenske professoren i straffeprosess, Christian Diesen skriver i sin avhandling følgende om etterforskning;
Metodikken må springe ut av bevisstandarden utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Den må søke å underbygge en eventuell gjenværende tvil i form av alternative hypoteser til anklagers tiltalebeslutning og bevistolkning. Dersom alle fornuftige alternative forklaringer kan utelukkes, må forbrytelsen anses som bevist, men dersom det gjenstår konkrete alternative hypoteser som ikke kan bestrides, forblir det rimelig tvil og den tiltalte skal frifinnes.

I løpet av de senere år er det gjenåpnet noen få saker etter nye bevis, men da først etter at private og advokater har drevet en lang og intens kamp. Aktørene involvert i de feilaktige avgjørelsene har utvist en manglende ydmykhet og en nærmest patologisk gjenstridighet. Først når de knesettes gjennom nye ugjendrivelige bevis åpnes det for en gjenåpning. Kommisjonen har imidlertid i sine årsberetninger vist til at en rekke saker er gjenåpnet, men grunnlaget for gjenåpning har vært at tiltalte har vist seg ikke tilregnelig. Likeså domfelte i narkotikasaker hvor det i ettertid har vist seg at beslaget ikke har vært på listen over narkotika. Dette er i stor grad de saker som er gjenåpnet.

Urettferdighet er urettferdig.

John Chr. Grøttum
NFES

Må ikke gå ut over andre klagesaker

– Må ikke gå ut over andre klagesaker
– Gjenopptakelseskommisjonen har en veldig viktig funksjon i samfunnet. Den er i seg selv en erkjennelse av at det blir avsagt feilaktige dommer i Norge, sier leder av forsvarergruppen i Den norske advokatforening Marius Dietricsson.

– Men hvis antall saker hoper seg opp på grunn av enkelte store gjengangersaker må kommisjonen gjøre noe med arbeidsmåten sin, sier han.

Privatetterforsker og tidligere Kripos-medarbeider John Chr Grøttum har levert flere gjenopptakelsesbegjæringer til kommisjonen.

– Det er veldig viktig at alle får en lik sjanse. Slik er det ikke. Noen saker får en lemfeldig og rask behandling uten at det blir gjort skikkelige undersøkelser. Saksbehandlingstiden kan være lang, og jeg stiller spørsmål ved kompetansen til de i kommisjonen som utreder sakene, sier Grøttum som representerer privatetterforskerne i bransjeforeningen Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet, som vesentlig består av tidligere polititjenestemenn/kvinner.

Odd Isungset,

Journalist NRK