Forsikringsselskapene jakter politifolk.
Bransjen ønsker å avsløre mer svindel. Å ansette personer med bakgrunn fra politiet, kan være løsningen.

https://finanswatch.no/nyheter/forsikring/article17510154.ece

Økokrims trusselvurdering utarbeides annet hvert år. I årets trusselvurdering har vi hovedfokus på den kriminelle økonomien og kriminelle nettverk.

Hvitvasking, korrupsjon og kriminell økonomi omtales av Europol som kriminalitetens motor. Mye av den profittmotiverte kriminaliteten i Norge begås av norske eller utenlandske kriminelle nettverk.

Den kriminelle økonomien er kriminalitet satt i system. De kriminelle blir stadig mer profesjonelle. De opererer i en parallell økonomi, der tilretteleggere som advokater og regnskapsførere, og kriminalitet som en handelsvare, benyttes for å tilsløre kriminaliteten. Den kriminelle økonomien har innslag av trusler, vold og sosial manipulering, og virksomheten til de kriminelle blir stadig mer lukrativ.

Utviklingen i kriminalitetsbildet stiller høye krav til tverrfaglig kompetanse. Det krever en evne til prioritering og samarbeid internt i politiet, og det krever samhandling med andre kontrolletater og med næringslivet.
Økokrim styrker nå kapasiteten og kompetansen til å bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

– Inndragning av utbytte er sentralt i bekjempelsen av kriminaliteten. Vi jobber sammen med politidistriktene for å gjøre politiet bedre i stand til å møte de truslene vi ser treffer hele landet, sier sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth.

De kriminelle har svært god teknologisk kompetanse, som de kontinuerlig utvikler. Mistenkelige transaksjoner, komplekse selskapsstrukturer og skjulte eierskap benyttes både innen arbeidslivskriminalitet, annen økonomisk kriminalitet og av statlige aktører.

– Vi styrker oss på den teknologiske siden, som gjør at vi kan jobbe enda mer effektivt for å avdekke hvitvasking og korrupsjon, sier Lønseth.

Bedragerier er en type økonomisk kriminalitet som får direkte økonomiske konsekvenser for personene som rammes. Årlig blir flere tusen nordmenn og norske bedrifter frarøvet små og store beløp, og mørketallene er store. Konsekvensene ved andre typer økonomisk kriminalitet, som skatt- og avgiftskriminalitet, innsidehandel, hvitvasking og korrupsjon er mindre merkbart for publikum. Disse konsekvensene påvirker samfunnsstrukturer vi alle er avhengig av, og fører til at tilliten til samfunnet undergraves.

Flere tiltak for å møte truslene er allerede igangsatt:

– Vi har åpnet vår bedragerienhet, som kraftsamler innsatsen mot bedragerier. Vi samarbeider også med Skatteetaten om et pilotprosjekt for å få bedre etterforsking av skattekrimsaker, og vi bidrar inn i politiets satsing på å bekjempe kriminelle nettverk, sier Lønseth.

Last ned Økokrims trusselvurdering 2024 som PDF her

Kilde/kildehenvisning:

https://www.okokrim.no/oekokrims-trusselvurdering-2024-omfattende-trusler-mot-samfunn-og-naeringsliv.6693725-549307.html

NFES har i fleire år jobba for å få på plass ei autorisasjonsordning. Førebels har dei ikkje fått gjennomslag for forslaget. Det er hos Justisdepartementet det stoppar opp. Dei er veldig avmålte, og avviser alle krav på akkurat det. Justis- og beredskapsdepartementet stadfestar at foreininga har vendt seg til dei både i 2010 og 2015.

Begge gongane vart departementet bede om å greie ut ei autorisasjonsordning for privatetterforskarar.
Meiner det er unødvendig
I 2010 viste departementet til at ei slik ordning hadde vore greidd ut tre gongar tidlegare.
Ingen av utgreiingane konkluderte med at ei særordning for privatetterforskarar var nødvendig.
– Departementet peika også på at ei autorisasjonsordning ville innebere at bransjen blir gitt spesielle rettar, skriv kommunikasjonsrådgivar Linda Hafstad i ein e-post til NRK.
Fem år seinare prøvde NFES igjen å få gehør for ordninga. Også då viste departementet til dei tidlegare utgreiingane.
– Det er etter dette ikkje komme fram opplysningar som har gitt departementet grunnlag for å revurdere standpunktet, skriv Hafstad.

Private granskinger og politietterforskning kan ofte oppfattes som motsetninger. Pål Lønseth i Økokrim mener derimot at de utfyller hverandre og bidrar til totalberedskapen mot økonomisk kriminalitet og kritikkverdige forhold.
Les dagens utgave av Dagens Næringsliv (DN) 9.8.24

I denne boken gis innsikt i hvordan analysearbeid utøves, hvordan analyseprodukter blir til, og hvordan kunnskapen fra analysearbeidet formidles til beslutningstakere i etterforskningen og i retten. Et gjennomgående tema i mange av kapitlene er at subjektive tolkninger, vurderinger og slutninger, i tett samspill med sakens hypoteser og fortellinger, inngår i analysearbeidet. Samtidig erkjenner vi også at teknologi, systemer, rutiner og verktøy ikke kun er instrumenter, men også aktører som påvirker analysearbeidet. Funksjonaliteten i systemene og verktøyene som er tilgjengelig for analytikeren, gir både muligheter og begrensninger i analysearbeidet.
Boken er først og fremst skrevet for studenter som gjennomfører studier i operativ kriminalanalyse ved

Politihøgskolen, men er også relevant for Politihøgskolens bachelorstudenter og politiansatte som tar videreutdanning innenfor fagområdet etterforskning. Boken er også aktuell for dem som jobber med eller ønsker å jobbe med analyse i etterforskning eller annet utredningsarbeid, samt dem som initierer analyseoppdrag eller mottar analyseprodukter. Siden etterforskningsanalyse er et fagområde i utvikling, ønsker vi at boken skal inspirere til videre utforskning og utvikling av metoder, teknikker, praksiser og teoretiske perspektiver med relevans for etterforskningsanalyse.