Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet

NFES skal være en interesseorganisasjon for personer eller foretak som utfører etterforskning, utredning, rådgivning, sikkerhetstjenester. Det skal arbeides for at NFES skal være den naturlige samarbeidspartner for myndigheter, medier og samfunnet for øvrig. NFES skal stå for høy troverdighet, skape normer for etikk, faglig nivå og utvikling. NFES skal arbeide for autorisasjon av etterforskere i Norge. NFES skal ha etiske retningslinjer.  (utdrag fra vedtektene §2)

Finanstilsynet advarer mot falske brev med deres logo

Hvis du får henvendelser som ser ut til å være fra Finanstilsynet, bør du være på vakt. Falske brev og eposter er i omløp.

Finanstilsynet er kjent med at logoen, adressen og organisasjonsnummeret deres blir brukt i svindelforsøk, skriver tilsynet i en pressemelding onsdag kveld.

– Hvis du får brev, epost eller blir vist til nettsider som gir seg ut for å være fra eller godkjent av Finanstilsynet, og du er i tvil om informasjonen er falsk, bør du ikke svare på forespørselen, understreker tilsynet.

De ber folk spesielt om å la være å gi fra seg sensitiv informasjon til ukjente.

Også tidligere har tilsynet advart mot svindelforsøk i deres navn i forbindelse med investeringer.

Kilde: NTB – Publisert: 10. november 2022

Rettsskandalene – Blir bare avvist

Erfarne politietterforskere fortviler, og mener bevisene de legger fram for Gjenopptakelseskommisjonen systematisk blir avvist.

BLIR IKKE HØRT: - Vi har negative opplevelser med Gjenopptakelseskommisjonen. De overser og avviser bevis vi legger fram, sier leder av private etterforskernes forening, John Christian Grøttum Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

BLIR IKKE HØRT: – Vi har negative opplevelser med Gjenopptakelseskommisjonen. De overser og avviser bevis vi legger fram, sier leder av private etterforskernes forening, John Christian Grøttum. Kildehenvisning: Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.

Vår erfaring med Gjenopptakelseskommisjonen er ikke positiv. Vi opplever gang etter gang at nye bevis bare blir avvist, sier leder av Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES) John Christian Grøttum til Dagbladet.

I dag leder han NEFS, som har rundt 40 medlemmer. De aller fleste er tidligere politietterforskere og ledere i norsk politi. Vi opplever nærmest en resistens fra Gjenopptakelseskommisjonen, når vi kommer med nye bevis og opplysninger i straffesaker. Uansett hva vi legger fram, blir det bare avvist, sier Grøttum.

Rettsskandalene
De siste ukene har tre av de store kriminalsakene i Norge siden 90-tallet preget nyhetsbildet. Først ble en annen mann enn fetteren i Birgitte Tengs-saken, tiltalt for å ha drepte henne.

Rettssaken mot mannen starter i begynnelsen av november. I forrige uke slo riksadvokat Jørn Maurud fast at dommen mot Viggo Kristiansen var feil, og at han aldri skulle vært dømt i Baneheia-saken. Kristiansen har sonet 21 år, og kan nå vente seg en stor erstatning.

I går ble det gjennom Dagbladet kjent at tidligere toppsjef på Kripos, Knut Holen, har vurdert bevisene i Orderud-saken. Holen konkluderer med at Per Orderud er uskyldig dømt.

Nå går lederen for NEFS til frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonen, som han mener overser bevis som blir lagt fram for kommisjonen.

Frykter justismord
Han er ikke overrasket over at den siste tiden er avslørt justismord i Norge. Både jeg og mine kolleger som jobber som privatetterforskere har en rekke eksempler på at Gjenopptakelseskommisjonen ikke har tatt nye opplysninger og bevis alvorlig, sier Grøttum.

Selv har Grøttum flere eksempler, som han har gransket, og som han mener uskyldige er dømt til lange fengselsstraffer. I ett tilfelle dokumenterte vi, slik vi ble opplært i politiet til å jobbe, at forbrytelsen ikke kunne ha skjedd. Likevel ble begjæringen om gjenopptakelse bare avslått. Mannen sonet fire år i fengsel. Han kunne umulig ha gjort det han var dømt for. Det dokumenterte vi ved en rekonstruksjon, og en grundig etterforskning, sier Grøttum til Dagbladet.

«Skremmende»
Grøttum viser også til en voldtektssak på Vestlandet, hvor en mann ble dømt til en lengre fengselsstraff. Det eneste politiet gjorde, var å ringe skolen hvor fornærmede var elev. Det ble ikke foretatt noen åstedsundersøkelser fra politiets side. Da vi foretok en grundig åstedsundersøkelse, dokumenterte vi at dommen måtte være feil. Igjen ble begjæringen bare avvist, sier Grøttum.

Den tidligere politimannen med mange års erfaring fra både mordkommisjonen til Kripos og narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt, beskriver opplevelsene med Gjenopptakelseskommisjonen som både frustrerende og skremmende. En tidligere kollega av meg i Kripos formulerte seg slik:

«Hadde vi fortsatt vært i politiet, hadde sakene blitt gjenåpnet umiddelbart».

Grøttum stiller spørsmål ved rettssikkerhet i Norge, og forstår ikke hvorfor Gjenopptakelseskommisjonen, etter hans oppfatning, systematisk avviser begjæringene om gjenåpning. Mine kollegaer har de samme erfaringene. Selv om vi ikke lenger jobber i politiet har de fleste av oss i NEFS rundt 30 års erfaring fra etaten, og kan etterforske. Da er det vondt å se at uskyldige ikke blir hørt, og at nye bevis bare blir avvist.

Vurderer bevisene
Grøttum sier rett ut at det virker som Gjenopptakelseskommisjonen ikke tar opplysninger og hye bevis fra private etterforskere og utredere alvorlig. Vår erfaring med Gjenopptakelseskommisjonen er ikke positiv. Vi opplever gang etter gang at nye bevis bare blir avvist, sier leder av Norsk forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES) John Christian Grøttum til Dagbladet.

Siv Hallgren, leder av Gjenopptakelseskommisjonen sier kommisjonen vurderer hver sak den får til behandling. Jeg kan ikke gå inn på enkeltsaker, men hver eneste sak som kommer til oss blir nøye vurdert, sier Hallgren.

Kildehenvisning: https://www.dagbladet.no/nyheter/blir-bare-avvist/77577025

Gjenopptakelseskommisjonen

Gjenopptakelseskommisjonens leder, Siv Hallgren, har ikke ønsket å stille til intervju med VG, men har besvart enkelte spørsmål på e-post.

Hallgren bekrefter at det har vært to utredere som har arbeidet med Baneheia-saken og at det er den samme mannen som har skrevet alle utkastene til avgjørelsene i Baneheia-saken. Hun skriver at de har fått forelagt kritikken i denne saken, men at det er hun som som skal svare på vegne av kommisjonen.

VG har blant annet spurt Hallgren om det kan medføre en sårbarhet ved systemet når samme utreder skriver alle utkastene.

Det er sikkert ulike meninger om kommisjonens arbeidsmåte, og det kan sikkert hevdes at det er en «sårbarhet ved systemet» hvis det er samme utreder som skriver utkastene som fremlegges for kommisjonen, skriver Hallgren.

– Dette er i så fall ikke en «saksbehandlingsfeil», men en kritikk mot kommisjonens arbeidsmåte (systemet) som ikke kan lastes utrederne, fortsetter hun.

Hallgren skriver videre at kommisjonens saksbehandling ikke er ulik den man ser i flere andre forvaltningsorganer. – I motsetning til de fleste forvaltningsorganer er det imidlertid ikke noen klageinstans over kommisjonens avgjørelser, fortsetter Hallgren. Gjenopptakelseskommisjonen som selv velger arbeidsmåten.

Dersom man er uenig i avgjørelsen, kan man be om at kommisjonen gjør en ny vurdering eller man kan klage til Sivilombudet. – Dersom man mener at det er begått en slik alvorlig saksbehandlingsfeil at kommisjonens vedtak er ugyldig, kan det reises sivilt søksmål mot staten ved kommisjonen, skriver lederViggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin er kritisk til kommisjonens arbeidsmetode og mener utrederne har for mye makt.

– Utrederne har den største makten i systemet. De skriver et sammendrag med konklusjon som leveres medlemmene . Det er hva utrederen mener, som er avgjørende for resultatet, sier han. Sjødin mener derfor det ville vært verdifullt å få vite utrederens ståsted.

VG har bedt om innsyn i utkastene, men fått avslag. Det har også Sjødin. – Jeg kommer ikke til å gi meg på å få innsyn i disse innstillingene. Jeg har sendt et nytt brev til kommisjonen, sier Sjødin.

– I større saker som behandles over tid, vil forslaget bygge på interne drøftelser og vurderinger i kommisjonen som har vært fremme under saksforberedelsen, enten det gjelder muntlige eller skriftlige innspill. skriver Hallgren i en e-post til VG.

– Det er juristene som skriver utkastene. Utrederne hos oss har ikke kompetanse til å avgjøre saker, det har bare leder, nestleder og kommisjonen, skriver Hallgren i e-posten.

Jusprofessor Markus Jerkø ved Universitet i Oslo har nylig skrevet fagartikkel om Gjenopptakelseskommisjonens arbeid med Baneheia-saken. Han mener det er utfordringer knyttet til at samme personer har skrevet samtlige utkast.

– Det kan være problematisk fordi man risikerer at de tidligere vurderingene farger av. Man risikerer da at man ikke opptrer like objektivt og at de nye bevisene ikke blir vurdert med friske øyne, sier Jerkø.

Tidligere var det slik at kommisjonen fikk straffesaksdokumenter i papirform fra politiet. Medlemmene i kommisjonen mottok da et utvalg av dokumenter.

– Tilbakemeldingen fra medlemmene var at de var tilfredse med det utvalg av dokumenter som de fikk tilsendt. Dersom det var behov for tilgang til ytterligere dokumenter under kommisjonens behandling, så var straffesaksdokumentene alltid på plass i kommisjonens sekretariat og tilgjengelige under kommisjonsmøtene, skriver Hallgren videre.

Vi går en tung høst i møte

Det sa forsker og lærer ved Politihøgskolen, Asbjørn Rachlew, i en panelsamtale om justismord-saker under årets rettssikkerhetskonferanse.

Rachlew har tidligere vunnet bladet Politiforums ærespris for sitt bidrag til utviklingen av politiavhør, og skrevet en doktoravhandling om justisfeil.

– Vi går en tung høst i møte. Det vil komme beslutninger i Baneheia-saken, Birgitte-saken og Silje-saken. Det er saker som blir vonde å se i øynene for rettsstaten vår, sa Rachlew som var med på storskjerm direkte fra Fiji, der han underviser lokalt politi om avhørsteknikker.

I panelet som diskuterte justisfeil på Juristforbundets årlige rettssikkerhetskonferanse, satt også forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr og advokat Bendik Falch-Koslung.

Bekreftelsesfellen

I sin doktoravhandlingen undersøkte Rachlew den såkalte bekreftelsesfellen, som han mener har påvirket håndteringen av tidligere straffesaker.

– Det er slik at når en beslutningstaker har gjort seg opp en mening, så starter de ubevisste kognitive forenklingsstrategiene å virke. Disse ubevisste strategiene er mye sterkere enn det vi tror.

Systemet må gjennom fire elementer for å forebygge bekreftelsesfeller, mener han.

Til stede ved panelsamtalen

  • Bjørn Olav Jahr, forfatter og journalist.
  • Bendik Falch-Koslung, advokat og varamedlem ved gjenopptakelseskommisjonen
  • Asbjørn Rachlew, politioverbetjent, lærer ved Politihøgskolen og forsker.

Moderatorer

  • Eva Sannum, kommunikasjonsrådgiver og podkastvert i «Tut & Mediekjør».
  • Svein Tore Bergestuen, kommunikasjonsrådgiver, forfatter, og podkastvert i «Tut & Mediekjør».

– For det første må systemet erkjenne at vi er sårbare beslutningstakere. For det andre må vi ha kunnskap om hvordan bekreftelsesfellene fungerer. Videre bør det utvikles en metodikk som sørger for at vi følger en anbefalt metode for å stimulere åpenhet. Til slutt trenger vi systemer som gjør at de som fatter beslutninger følger metodikken, sa han.

Forkastet gamle metoder

Rachlew er tydelig på at politiet skal lære av sine feil.

– Det vi ser i politiet er at fellesnevneren i disse sakene er våre avhørsmetoder. Når jeg startet i politiet hadde vi en bekreftelsessøkende metodikk, der vi søkte etter tilståelser. Vi har antagelig provosert flere falske tilståelser enn vi liker å tro.

Han mener norsk politi kan se inn i kameraene når justisfeilene blir avdekket, og fortelle borgerne at de har tatt tak i problemene som har preget de tidligere sakene.

– Vi kan fortelle når vi endret oss, fra hva til hva og hvorfor. Vi har tatt et smertefullt oppgjør med tidligere tenkning, forteller Rachlew.

Mener pressen har sviktet

Bjørn Olav Jahr, forfatter og journalist, har skrevet bøker om blant annet Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken. På spørsmål om hva han tenker om pressens vaktbikkje-rolle i de nevnte sakene, er han ikke imponert.

– I Baneheia-saken tenker jeg at så og si alt har gått galt. Allerede dagen etter at politiet hadde arrestert Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen, var de avbildet på alle forsider av landets aviser. I den saken hjalp ikke pressens tilstedeværelse. Snarere tvert imot, svarer Jahr.

Han retter videre et kritisk blikk mot håndteringen av bevismaterialet som ble lagt fram i saken.

– Politiet uttalte på en pressekonferanse at de hadde DNA-bevis som hundre prosent sikkert knyttet Viggo Kristiansen til åstedet og ugjerningene. Senere ble det avslørt i retten at det hele var bløff. Deretter uttalte en rettsmedisinsk sakkyndig at de hadde sikre bevis på at det uansett var to gjerningsmenn. Også dette ble avslørt som usanne opplysninger.

– Der svikter pressen som ikke undersøker nærmere, spesielt når de vet at det har blitt avdekket bløff om DNA-bevis tidligere. Pressen ble veldig refererende, og etter hvert heiende i den saken. I stedet for å være opptatt av hvordan hendelsen hadde foregått, snakket man om hvem som hadde begått det, og skapte monsteret Viggo Kristiansen, sa Jahr.

– Det er mennesker som tar avgjørelser

Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker besluttet i 2021 å gjenåpne Viggo Kristiansens sak, etter å ha avslått seks søknader tidligere. I ettertid har det blitt rettet et kritisk søkelys mot kommisjonens oppbygning og funksjon.

Advokat Bendik Falch-Koslung i Advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har vært fast møtende vara for gjenopptakelseskommisjonen i omtrent ett år. Han mener kommisjonen deler ansvaret for å hindre justisfeil med domstolene.

Baneheia-saken gjenåpnes etter dissens 3 – 2

– Det primære ansvaret ligger hos de ordinære aktørene, domstolene. Kommisjonen skal fungere som en ytterste sikkerhetsventil, og er en slags erklæring fra systemet om at feil skjer.

– Norske domstoler avsier hvert år mellom 16.000 og 17.000 avgjørelser i straffesaker. Ingen vet hvor mange av disse som er uriktige, men jeg blir ikke overrasket om det nærmest daglig er noen som blir uriktig domfelt i Norge, fordi det er mennesker som tar avgjørelser, sa Falch-Koslung.

Utfordringer med kommisjonen

Gjenopptakelseskommisjonen skal fungere som et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt skal få ny behandling av sin sak i retten. Sekretariatet får tilgang til alle sakens dokumenter, før de sender relevant dokumentasjon videre til kommisjonsutvalget.

På spørsmål om kommisjonens svakheter, er Falch-Koslung klar på at det er utfordringer med slik strukturen fungerer i dag.

– Som medlem i utvalget har man tilgang til alle saksdokumentene, men har andre jobber ved siden av. I noen saker er det vanskelig å se for seg at man kan gå gjennom alle dokumenter. Derfor vil man ofte ta en avgjørelse ut ifra dokumentene som blir lagt fram av sekretariatet.

– Kommisjonen er ikke bedre enn de menneskene som er der, akkurat som domstolene, sa han.

Bjørn Olav Jahr er klar på at kommisjonen ikke har fungert optimalt ved håndteringen av Baneheia saken.

Bjørn Olav Jahr og Bendik Falch-Koslung snakket om styrker og svakheter med gjenopptakelseskommisjonen. 

– I den saken har kommisjonen fungert som en propp. Det har vært avslag fra dag en, og ble nå til slutt tatt opp marginalt med tre mot to stemmer, sa han. Jeg mener at man hadde grunnlag for å gjenoppta allerede i 2010, men da lot man være å gjøre det.

Hvordan øke tilliten til kommisjonen?

– Justisfeil skjer, og antakeligvis oftere enn vi liker å tro. Jeg tror det er mange tilfeller hvor det er 70-80 prosent sannsynlighet for at tiltalte er skyldig, hvor vedkommende blir dømt uten tilstrekkelig bevis. Ser man på de store tall er antakelig to til tre av ti uskyldige i slike tvilstilfeller, men det er vanskelig å vite hvem, sa Falch-Koslung.

– Det viktigste er å være bevisst på de bekreftelsesfellene og farene man kan gå i. Det er også et godt poeng at medlemmer bør byttes ut oftere

Forsvarere bør bli mer bevisste på hvordan de påvirker pressen

Både politiet og forsvarere bør bruke media mer, mener NRKs krimjournalist Olav Rønneberg

Påvirker mediene utfallet av straffesaker i Norge? Hvordan oppfatter dommere, politiet, forsvarere og journalister medietrykket rundt de største straffesakene? Dette var temaet i en debatt arrangert av Juristforbundet på Arendalsuka.

Media viktig for politiet

– Ingen av oss lever i et vakuum. Med så mange kanaler og sosiale medier, tror jeg vi ikke kommer unna at det vil være en påvirkning, enten bevisst eller ubevisst, sa leder for etterretning i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid.

I panelet satt også krimkommentator i NRK, Olav Rønneberg, advokat John Christian Elden, og tingrettsdommer og leder i Dommerforeningen, Kirsten Bleskestad.

Metlid mener det har skjedd en profesjonalisering innad i politiet i forbindelse med mediehåndtering av straffesaker. Hun er positiv til å bruke medier som et hjelpemiddel i etterforskningsfasen.

– Mediene kan være en viktig del av en etterforskning. I tillegg er mediene vår mulighet til å kommunisere med folket, sa hun.