Roger Aarli-Grøndalen ANSVARLIG REDAKTØR – PUBLISERT Mandag 20. november 2023 – 10:14 SIST OPPDATERT Mandag 20. november 2023 – 10:32

NTB og Politidirektoratet har nå inngått en samarbeidsavtale om formidling av operativ informasjon fra Politiloggen til mediene. Løsningen bygger videre på det prisvinnende Oslopiloten-prosjektet.

«Politiloggen er utviklet slik at politiet kan publisere overordnet informasjon til allmennheten på politiet.no, og samtidig sende mer detaljert informasjon til mediene som jobber med dekningen av saken», skriver NTB i en pressemelding.

– Vi håper denne løsningen vil bidra til mer åpenhet rundt pågående hendelser og gjennom det øke tilliten mellom presse og politi, sier kommunikasjonsdirektør Hilde Ebeltoft-Skaugrud i Politidirektoratet

Politiforum – Line Løkken Politiførstebetjent Innlandet politidistrikt
Publisert Mandag 13. november 2023 – 09:19

Når det gjelder mannlige ansatte, kan det virke som at det har blitt forbudt å si noe som helst negativt om kvinner, kvinnelige søkere, kvinner i operative stillinger, etc. i politiet.

Derfor føler jeg et ansvar som kvinnelig ansatt i en operativ stilling å si høyt det jeg tror mange ikke tør å si høyt:

«Jeg vil ikke ha overvekt av kvinnelige studenter på Politihøgskolen!»

De fire siste årene har det vært flere kvinner enn menn som har søkt seg til og blitt tatt opp til Politihøgskolen (PHS). Politikerne og en del ledere jubler, fordi de blant annet ønsker flere kvinnelige ledere og flere operative kvinner – men man kan ikke tvinge kvinner inn i operative stillinger.

Parallelt ser man at flere kvinner enn menn velger å ikke søke operative stillinger, og man ser at det er et flertall kvinner som faller fra

Jeg er positiv til en robust kvinnelig makker ute på gata, men jeg er negativ til at vaktlagene skal bestå av storparten kvinner.

Ved enkelte oppdrag trenger man noe fysisk tyngde.
Jeg er positiv til mangfold, og kommunikasjon er tross alt vårt viktigste verktøy jf. politiloven §6. Men, ved enkelte oppdrag trenger man noe fysisk tyngde. Fysisk tyngde fører ofte til at man får bedre selvtillit inn i oppdraget og således blir bedre mentalt forberedt.

Ved noen oppdrag er jeg glad for at «den og den» er på jobb, fordi jeg vet at de er mentalt og fysisk kapable til å bistå meg.

Jeg har pratet med flere jenter som er redde for å være på jobb når den eneste makkeren de har er ei jente, og de til sammen veier rett over 100 kilo.

De er redde for å være på jobb, og redde for at visse oppdrag skal skje akkurat på deres vakt. Dette fordi de frykter at de ikke skal kunne håndtere oppdragene – fordi de er fysisk underlegne.

Ja, vi må ha mangfold, men begynner det å gå for langt?

I share my own provocative thoughts for discussion.
Some people in the industry might prefer the term «professional investigator» because it can convey a wider and more professional scope of work. Here’s why:

1. Avoiding stereotypes and media portrayal: The term «private I» often brings to mind stereotypes and clichés fuelled by movies and television series – the hard-boiled detective in a trench coat, working in shady circumstances, and in my experience, it is the preferred term used by the Walter Mitty, and we have all come across a few of them in this industry. «Professional investigator» on the other hand lacks these pop culture overtones and might therefore be seen as a more accurate representation of the work that investigators do.
2. Broad Scope: «Professional investigator» could cover a wider range of investigative work, including corporate, insurance fraud, background checks, and legal investigations. It doesn’t limit the perception of their work to individual or private cases.
3. Professionalism: The term «professional» inherently implies a level of competency, training, and adherence to ethical standards. It conveys a sense of legitimacy and seriousness, which can be important in legal and corporate settings.
4. Emphasis on Specialisation: The term «professional investigator» can be seen as a more generalised term that allows for a range of specialisations. For example, you might specialise in areas such as cybersecurity, financial fraud, or other types of specialised investigations. This term allows for the inclusion of these various areas of expertise.
5. Client Perception: From a marketing perspective, the term «professional investigator» might be seen as more appealing to potential clients even though harder to find, so «private i» may be a better choice if your agency struggles to secure repeat business or gain referrals. «Professional investigator» can give the impression of a higher level of professionalism and expertise, important in attracting the better clients.
6. Respectability: While this is related to avoiding stereotypes and media portrayal, it’s worth noting that the term «professional investigator» can lend a certain degree of respectability. This could be important in contexts where working alongside lawyers or corporate executives.
7. Setting Expectations: The term «professional investigator» sets certain expectations about the nature of the service provided. It suggests a formalised, systematic approach to gathering and analysing information, which might be more in line with what clients are looking for.
   Both terms are valid and it ultimately depends on the specific nature of your work, business model and possibly even need for search engine ranking.
   Lastly, whatever term you prefer, the important thing is to maintain a high standard of professionalism and ethical conduct

Tony Imossi – IKD

Mens det i 1980-årene var omtrent 2500 vektere mot cirka 5000 politifolk, viste statistikken for 2009 at det var 9500 vektere mot 8500 i politiyrket.

I 2015 var tallene så høye som 11.000 vektere mot 9600 politifolk, viser tall fra den tidligere nevnte undersøkelsen.

Med andre ord har antallet vektere gått fra å utgjøre halvparten av politistyrken på 80-tallet til i dag å være i flertall.

Mens politiet har hyppige øvelser på praktiske ferdigheter, gjerne i arbeidstiden, er dette en mangelvare i sikkerhetsbransjen

Kilde: Fri fagbevegelse

Nær 280.000 lovbrudd ble ferdig etterforsket i 2022, litt flere enn året før. Men ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har langt flere lovbrudd endt med henleggelse, på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. Færre lovbrudd har dessuten endt med tiltale.

Oppklaringsprosenten har derfor gått ned fra 49 til 43 prosent.

– Utviklingen har vist en nedgang i ferdig etterforskede lovbrudd over tid, men med noen årlige variasjoner. Økningen vi ser i 2022 skyldes en betydelig økning i særlig eiendomstyverier, sier Kari Malene Dyrstad, førstekonsulent i SSB.

– Samlet sett står tyveri og bedrageri for nesten hele økningen i de uoppklarte lovbruddene det siste året. Dette er lovbrudd som i stor grad henlegges, sier Dyrstad.

Statistikken over anmeldte lovbrudd i 2022 viser en betydelig økning i tyverier og bedragerier på henholdsvis 19 og 18 prosent sammenlignet med 2021.