En februarkveld i 2015 blir Petter Slengesol brutalt kidnappet og mishandlet bak i sin egen varebil.
Kriminalteknikere saumfarer bilen til 28-åringen og sikrer seg en fullstendig DNA-profil som politiet i dag mener tilhører én av kidnapperne.
Ni måneder senere blir Reidar Osen kidnappet på samme brutale vis. Også han blir mishandlet i sin egen varebil.
Sommeren 2016 har man fått frem en ufullstendig DNA-profil i Osen-saken, som politiet mener tilhører en av kidnapperne.
Uten å vite det sitter politiet dermed med to DNA-profiler, som tilhører samme mann.
Dermed var det da mulig å koble de to sakene sammen. Men i stedet ble Slengesol-saken henlagt etter et drøyt år. Og etterforskningen i Osen-saken ble trappet kraftig ned.
Politiet vet ikke hvorfor det gikk galt.
Det store spørsmålet er hvorfor ikke norsk politi klarte å bruke DNA-materialet fra 2016 til å sikre en pågripelse av mannen langt tidligere.
– Hvorfor ble ikke DNA-profilen fra Slengesol-saken koblet til DNA-profilen fra Osen-saken i 2016?
– Det korte svaret er vel at politiet nå egentlig ikke vet det. Det er noe vi må evaluere, sier politiadvokat Jørgen Henriksen til TV 2.
– Hva er konsekvensen av dette?
– Det fikk den konsekvens at vi manglet det gjennombruddet som gjorde at vi kunne pågripe en person og komme videre i etterforskningen.
Før dette hadde en tidligere etterforsker i Osen-saken, Kenneth Berg, varslet om sviktende etterforskning.
Når en ny etterforskningsgruppe i bergenspolitiet ble satt på saken, klarte politiet å finne en link mellom de to kidnappingssakene ved å søke i DNA-registeret.
– Hvorfor ble det ikke søkt opp mot internasjonalt DNA-register slik at en kunne fått svar og treff før 2019?
– Det vet ikke politiet akkurat nå. Det er noe vi må komme tilbake til å evaluere, fastslår Jørgensen.