Monthly Archives: januar 2021

– Må ikke gå ut over andre klagesaker
– Gjenopptakelseskommisjonen har en veldig viktig funksjon i samfunnet. Den er i seg selv en erkjennelse av at det blir avsagt feilaktige dommer i Norge, sier leder av forsvarergruppen i Den norske advokatforening Marius Dietricsson.

– Men hvis antall saker hoper seg opp på grunn av enkelte store gjengangersaker må kommisjonen gjøre noe med arbeidsmåten sin, sier han.

Privatetterforsker og tidligere Kripos-medarbeider John Chr Grøttum har levert flere gjenopptakelsesbegjæringer til kommisjonen.

– Det er veldig viktig at alle får en lik sjanse. Slik er det ikke. Noen saker får en lemfeldig og rask behandling uten at det blir gjort skikkelige undersøkelser. Saksbehandlingstiden kan være lang, og jeg stiller spørsmål ved kompetansen til de i kommisjonen som utreder sakene, sier Grøttum som representerer privatetterforskerne i bransjeforeningen Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet, som vesentlig består av tidligere polititjenestemenn/kvinner.

Odd Isungset,

Journalist NRK

Dette er noen av punktene i Spesialenhetens vurdering av påtaleansvarlig Sidsel Isachsen sin jobb i Monika-saken:

Feil å henlegge: Isachsen henla saken på et for svakt bevismessig grunnlag. Der var for mange spørsmål og spor som ikke var etterforsket godt nok. Vitner var ikke fulgt opp og en mulig mistenkt var ikke sjekket ut av saken. Samtidig var det ingen i politiet som protesterte mot henleggelsen.
Skyldte på mor: Flere spor og bevis som pekte i en annen retning enn selvmord, ble begrunnet med påstander om Monikas mor. For eksempel mente politiet at moren kunne ha fjernet Monikas mobiltelefon, løyet om at smykker var stjålet, og fingert et innbrudd, for å skjule at datteren hadde tatt selvmord. De begrunnet det med at moren var østeuropeisk katolikk, og at hun derfor ikke kunne godta et selvmord. Dette ble aldri undersøkt nærmere, og moren ble ikke konfrontert med det. Isachsen skal ha gjentatt noen av teoriene, da hun forsvarte henleggelsen av saken.

«Spesialenheten anser det på det rene at Hordaland politidistrikt i Monika-saken forholdt seg til teorier om hendelsesforløpet som ikke hadde forankring i sakens opplysning, og som ikke ble utredet. Kristina Sviglinskaja er ikke i avhør foreholdt teorien om at hun på åstedet skal ha gjort ting for å få det til å se ut som det var begått et innbrudd. Om det ut fra kulturelle eller religiøse forhold var grunnlag for en slik teori er heller ikke utredet. Allikevel er dette en teori som følger saken og som ble vist til da spørsmålet om gjenåpning ble reist. (…) Opplysningen ble brukt som argument mot gjenåpning

Framstilte saken upresist: Isachsen skal ha framstilt saken upresist, også overfor sin egen leder. Spesialenheten mener hun forsvarte saken med påstander hun ikke hadde dekning for. – Der Isachsen går inn på konkrete momenter i saken er flere vurderinger upresise eller mangler grunnlag i etterforskning, skriver Spesialenheten. For eksempel skal Isachsen ha hevdet at ingenting talte imot at en åtteåring kunne henge seg selv med et belte. Spesialenheten og Riksadvokaten har bemerket at politiet aldri rekonstruerte dette.
«Spesialenheten mener Sidsel Isachsen i flere sammenhenger har vist til faktum i Monika-saken på et vis som kan anses upresist eller ikke tilstrekkelig underbygget. Beslutningen om henleggelse og avvisningen av gjenåpningsspørsmålet knyttes til dels opp mot slutninger som gjelder forhold som ikke er undersøkt/etterforsket».