Kven som helst kan gi seg ut for å vere privatetterforskar. Det vil tidlegare Kripos-etterforskar John Christian Grøttum få slutt på..
Svindlere øydelegg for dei seriøse privatetterforskarane, meiner John Christian Grøttum. Han er leiar for Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).
Det er ikkje alle som har kunnskap eller kvalitetar til å drive denne typen verksemd, seier privatetterforskar John Christian Grøttum.
Før han starta som privatetterforskar i 1995, jobba han i ei årrekkje som drapsetterforskar i Kripos.
I dag er ikkje privatetterforskar ein beskytta tittel. Det betyr at kven som helst kan tilby slike tenester. Kva slags kompetanse ein har spelar inga rolle.
Det ønskjer Grøttum å endre på.
Han meiner det er på høg tid at det blir krav om autorisasjon for å drive som privatetterforskar i Noreg.
Det inneber også at ein burde opprette eit tilsynsorgan som kan sjå etterforskarane i korta.
– Ein må då sjølvsagt også etablere eit regelverk, og viss det blir brote, så mistar ein autorisasjonen, seier Grøttum.
Svindla til seg millionar
I mars vart ein 62 år gammal mann frå Østfold dømd til fengsel for grovt bedrageri. Han lurte til seg nesten 2 millionar kroner frå ei 94 år gammal dame.
I lokalaviser reklamerte han for sine tenester som privatetterforskar. Ein av annonsane stod på trykk sommaren 2018.
Der står det at den svindeldømde mannen tek på seg «alle typar etterforsking» i både inn- og utland.
Like etter dommen mot 62-åringen vart avsagt, sa forsvararen hans til NRK at dommen mest sannsynleg ville bli anka.
Grøttum fryktar bedragerisaker av denne typen kan vere med på å delegitimere den seriøse delen av bransjen.
– Når folk opplever slike tilfelle, så har dei vel ein tendens til å tru at dei fleste er sånn.
Får ikkje gjennomslag
Den tidlegare Kripos-etterforskaren er også leiar i Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).
NFES har i fleire år jobba for å få på plass ei autorisasjonsordning. Førebels har dei ikkje fått gjennomslag for forslaget.
– Det er hos Justisdepartementet det stoppar opp. Dei er veldig avmålte, og avviser alle krav på akkurat det, seier Grøttum.
Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES) tel rundt 40 medlemmer. Ifølgje leiar John Christian Grøttum er det majoriteten av dei private etterforskarane i Noreg.
Justis- og beredskapsdepartementet stadfestar at foreininga har vendt seg til dei både i 2010 og 2015.
Begge gongane vart departementet bede om å greie ut ei autorisasjonsordning for privatetterforskarar.
Meiner det er unødvendig
I 2010 viste departementet til at ei slik ordning hadde vore greidd ut tre gongar tidlegare.
Ingen av utgreiingane konkluderte med at ei særordning for privatetterforskarar var nødvendig.
– Departementet peika også på at ei autorisasjonsordning ville innebere at bransjen blir gitt spesielle rettar, skriv kommunikasjonsrådgivar Linda Hafstad i ein e-post til NRK.
Fem år seinare prøvde NFES igjen å få gehør for ordninga. Også då viste departementet til dei tidlegare utgreiingane.
– Det er etter dette ikkje komme fram opplysningar som har gitt departementet grunnlag for å revurdere standpunktet, skriv Hafstad.
Manglende samarbeid mellom politiet og den private sikkerhetsbransjen?
En avtale mellom Politidirektoratet og NHO skal regulere samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen, men likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid å være stort
Bengt AndersenForskningsleder AFI, OsloMetFrøja Storm-Mathisen Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosio…
Publisert Fredag 24. november 2023 – 15:23 Sist oppdatert Fredag 24. november 2023 – 15:53
Når man som samfunnsborger oppsøker et offentlig NAV-kontor, passerer sikkerhetskontrollen på en flyplass eller rusler ned hovedstadens paradegate Karl Johan, er de uniformerte personene man møter som oftest vektere, ikke politi. Uten at vi har hatt noe særlig offentlig debatt rundt dette, virker det som at politiet over tid er blitt mindre synlige og vekterne mer tilstedeværende som offentlige kontrollører eller ordensvakter i Norge.
Som i andre land, er det altså en rekke ulike aktører i Norge som utøver såkalt polisiær virksomhet. Dette begrepet kan forstås likt som det engelske ordet «policing», og mange har nok nettopp derfor «oppfattet [dette] som politiets domene». Følgelig har politi- og kriminalitetsforskere forsøkt å få frem at det i realiteten er en rekke aktører, offentlige så vel som private, som i dag utfører polisiær virksomhet.
Utbredelsen av dette fenomenet internasjonalt har ført til at «pluralisert policing» har blitt et hverdagslig faguttrykk for kriminologer. Interessant nok har det også i norsk politi vært snakket om at etaten selv burde samarbeide mer systematisk med den private vekterbransjen.
Mer formalisert?
Samfunnet er generelt sett blitt mer opptatt av risiko. For å møte befolkningens etterspørsel etter mer sikkerhet har politiet uttalt seg om at de må samarbeide med sikkerhetsbransjen. Myndighetene har også i senere tid gitt flere signaler om at næringslivet må trekkes mer inn i arbeidet med å sikre viktige samfunnsoppgaver.
Bakteppet er blant annet en eventuell krisesituasjon i lys av Russlands angrepskrig mot Ukraina, men vi ser også at Sveriges økende gjengkriminalitet er på vei over grensen. Den svenske statsministeren har allerede foreslått at vekterne skal får «utvidet mandat» for å bistå i denne kampen. Med slike hensyn er det press fra flere hold om at Norge må satse mer på samfunnssikkerhet og beredskap. Vi må med andre ord bygge ut vårt «totalforsvar».
Dette er egentlig gammelt nytt. Allerede i 2018 undertegnet Politidirektoratet og Næringslivets Hovedorganisasjon en avtale om at politiet og sikkerhetsbransjen skal samarbeide tettere om å forebygge kriminalitet og opprettholde ro og orden. Samarbeidet var ment å innebære alt fra informasjonsutveksling i hverdagen til felles øvelser, krise- og beredskapsarbeid.
Da vi i år intervjuet representanter fra Politidirektoratet, ble det også forklart at vekterbransjen allerede ses på som en del av totalforsvaret. Et begrep som da dukker opp, er «samvirke»:
«En forutsetning for at dette skal fungere effektivt er at de involverte partene samarbeider om å koordinere aktiviteter gjennom en felles forståelse rundt tilgjengelige ressurser, kompetanse, og hvilke rammer, mål og hensikt man står ovenfor», skriver Risa & Træe i sin studie av intensjonsavtalens innvirkning på samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen.
Mest på papiret?
Likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid mellom politiet og sikkerhetsbransjen å være stor. Mens man har et mål om å samarbeide, viser vår nye studie at man i praksis støter på:
Juridiske barrierer – man får blant annet ikke delt informasjon mellom aktørene.
Kunnskapsmessige hindringer – det er få som synes å vite om avtalene som foreligger.
Samhandlingsvegring – særlig representanter for politiet er skeptiske til samtrening.
«Styringsvansker» – POD følger ikke opp om politidistriktene følger intensjonsavtalen.
Økonomiske hensyn – vektere kan ikke øve i arbeidstiden.
En av politilederne vi intervjuet illustrerer noen av disse punktene ved spørsmål om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen som en del av politiets beredskapsplanlegging i krisesituasjoner:
«Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt. I den grad man har behov for en økt beredskap så er det forsvaret og sivilforsvaret som politiet ønsker å ty seg til. Der det er en fast samhandling, fast trening og fast samarbeid. Så jeg kan ikke se på noen måte at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige da.»
En motvilje til samvirke med sikkerhetsbransjen på bakgrunn av at Forsvaret er en samarbeidspartner, tar derimot ikke i betraktning av Forsvaret i større grad kan være opptatt med oppgaver høyere opp på kriseskalaen.
Sprikende polisiær virksomhet
Om man kan snakke om mangfoldig eller pluralisert polisiær virksomhet, er det i liten grad snakk om integrasjon mellom de ulike aktørene. Selv om flere har ønsket samarbeid for å styrke samfunnssikkerheten i Norge, er politiet og sikkerhetsbransjen fortsatt i stor grad atskilte sektorer med få spor av reelt samvirke.
Vi spør derfor, hva hvis det smeller nå? Hva kan vekterbransjens rolle være da? Kan de inngå som en forsterkning til politiet?
Den 87 år gamle mannen betalte over 30.000 kroner for å finne ut om kona hadde vært utro. Nå føler han seg grundig lurt.
Thomas Hjerpetjøn Mathiesen er en profilert privatetterforsker, som er intervjuet en rekke ganger om arbeidet han gjør.
På hjemmesiden til selskapet Etterforsker1 skriver han: «Vi påtar oss alle typer detektivoppdrag».
TV 2 hjelper deg har imidlertid fått en rekke henvendelser fra kunder som føler seg lurt av daglig leder Thomas Mathiesen og hans selskap.
Sandra Theodorsen (55) er en av de som har tatt kontakt.
– Jeg har selv leid han inn, og det var dypt skuffende. Han er en useriøs aktør, mener hun.
Les mer om 87-åringen som betalte privatetterforskeren for å finne ut om kona hadde vært utro, lenger ned i saken.
TV 2 hjelper deg har vært i kontakt med Thomas Mathiesen. Han kjenner seg ikke igjen i anklagene. Se hans kommentarer lenger ned i saken.
Betalte 40.000 kroner I januar engasjerte Sandra Theodorsen Etterforsker1 for å løse en sak hun trengte hjelp med.
– Jeg hadde vært urolig lenge og ville derfor å gjøre et tiltak.
På grunn av sakens karakter kan den ikke omtales i detalj, men TV 2 hjelper deg er kjent med problemstillingen.
– Som en person som verdsetter grundige undersøkelser, ønsket jeg å ansette en profesjonell til jobben.
– Jeg tenkte at han var seriøs, siden han var tilknyttet et forbund.
På Etterforsker1s hjemmeside står det at selskapet er tilknyttet Norske Privatetterforskeres Forbund – et forbund Etterforsker1 selv stiftet i 2014, ifølge nettsiden.
Ville ta tre måneder Som en del av jobben skulle daglig leder i Etterforsker1 ta kontakt med en rekke kilder som Theodorsen ga han kontaktinformasjon til, opplyser hun.
– Avtalen var at han skulle sende meg ukentlige oppdateringer, og oppdraget ble derfor estimert til 40.000 kroner.
55-åringen sier hun ble forespeilet at jobben skulle ta tre måneder, og at prisen kunne øke hvis det tok lengre tid.
– Vi inngikk aldri en formell kontrakt, da Mathiesen insisterte på at det ikke var nødvendig, hevder hun.
Theodorsen forteller videre at hun skulle få en full oppsummering av oppdraget etter tre måneder.
Så begynte klokken å tikke.
Belastet for telefonsamtaler – Jeg hørte ikke noe fra ham og mottok aldri de ukentlige oppdateringene som lovet, forteller hun.
Hver gang Theodorsen tok kontakt, fikk hun lite informasjon tilbake.
– Hans svar var at de ikke hadde konkrete bevis. Han ga ingen ytterligere informasjon, bortsett fra at han skulle undersøke saken nærmere.
– Han ville ikke prate om metodene sine, eller hvordan han arbeidet.
– Mathiesen ønsket nesten ingen informasjon fra meg. Jeg sendte ham masse, men det virket ikke som at han benyttet den, forteller hun.
Slik fortsatte det til daglig leder i Etterforsker1 en dag sendte mail der han skrev: «Vi har ikke funnet noe bekymringsverdig ennå. Jeg tror at vi avslutter til uken, men jeg gir deg beskjed».
– Mathiesen skulle da etter avtalen sende endelig rapport.
Slettet rapport? Gjentatte ganger ba hun om å få tilsendt rapporten.
– Jeg ville jo vite hva han har brukt 40.000 kroner og tre måneder på.
– En gang hevdet Mathiesen at han hadde sendt rapporten for lenge siden, og at den lå i spamfilteret på mail.
– Senere sa han at rapporten var slettet på grunn av personvern, men at den var lagret et annet sted – derfor trengte han noen ekstra dager.
Men ifølge Theodorsen dukket det aldri opp noen rapport fra Etterforsker1.
– Da prøvde jeg å kreve pengene mine tilbake, men han betalte aldri.
– Dette har vært og er utrolig frustrerende, og jeg er skikkelig skuffa, sier hun til TV 2 hjelper deg.
Thomas Mathiesen hevder derimot at rapporten ble sendt. Les hans svar lenger ned.
Flere har tatt kontakt TV 2 hjelper deg har snakket med flere desperate kunder som ber om hjelp etter at de har involvert Etterforsker1.
– Jeg er kanskje gammel, men jeg sanser urettferdigheter når jeg ser det, og ber derfor om hjelp, sier en 87 år gammel mann fra Oslo.
87-åringen betalte 31.500 kroner for at Etterforsker1 skulle løse et privat og sårt oppdrag.
– Jeg var så naiv og forhåndsbetalte, forteller han.
Mannen ønsker å være anonym, men TV 2 hjelper deg kjenner hans identitet.
Tok grep etter konas død 87-åringen ønsket å få svar på et spørsmål som har plaget han i flere år:
Om hans avdøde kone var utro før hun gikk bort.
– Etter konas død i fjor, gikk jeg til psykolog for å komme meg videre.
– En dag sa psykologen: «Hvis du skal legge noe bak deg, må du vite hva du skal legge bak deg», forteller den eldre mannen.
– For å komme meg videre, måtte jeg få klarhet. Jeg måtte vite, forteller han.
Hemmelig hotellbesøk I januar tok mannen kontakt med Etterforsker1.
– Jeg skulle reise utenlands i flere uker og bestemte meg derfor for å finne noen som kunne undersøke dette mens jeg var borte.
– Mathiesen skulle finne ut om en viss person som jeg mistenkte, hadde sjekket inn på Scandic Hotel Helsfyr i Oslo gjentatte ganger mellom 1990 og 2005, sammen med min kone, forteller han.
– Mathiesen sa at dette ikke var et problem, men siden det var tidkrevende å gå så langt tilbake i tid, ble honoraret på 31.500 kroner og det måtte forhåndsbetales.
– Jeg delte deretter alt. Jeg fortalte hvor tungt jeg tok det at kona mi var borte, og at jeg trengte svar for å komme meg videre, forteller mannen.
Så reiste han utenlands.
Hjemkomsten Da mannen kom hjem, var han spent på hva Etterforsker1 hadde funnet ut.
– Ingenting hadde skjedd, forteller han.
– Jeg ble utrolig skuffet, men ga det likevel mer tid.
Men mer tid ga ingen flere resultater.
– Jeg ba om konkrete svar gang på gang. Et resultat eller en bekreftelse på hva som var gjort, men jeg fikk bare unnvikende svar, forteller han.
Krevde en rapport 87-åringen ga seg ikke. Han krevde en rapport.
– En rapport som beskrev oppdraget, tilnærmingsmåten, eventuelle problemer, resultatet, og hva jeg hadde betalt for, ramser han opp.
Det var vanskeligere enn antatt.
– Jeg ba om å få den en rekke ganger. Det tok meg ukevis å få en slags «rapport».
Dro til hotellet selv Etter at 87-åringen mottok rapporten, valgte han selv å dra innom hotellet på Helsfyr.
Der kom sjokkbeskjeden:
– Jeg fikk vite at disse dataene jeg har bedt Etterforsker1 om å finne, kun oppbevares i fem år.
– Det tok meg 15 minutter å finne ut av, forteller han.
TV 2 hjelper deg har tatt kontakt med Scandic Helsfyr, som skriver dette:
«Vi bekrefter at Scandic opererer i henhold til det enhver tid gjeldende lovverk når det gjelder disse spørsmålene, noe som innebærer maksimal lagringstid på fem år for finansielle transaksjoner og kortere lagringstid for annen informasjon. Vi er ikke kjent med at tidligere drivere har ført en annen praksis».
– Snuskete Selv om 87-åringen i dag har slått seg til ro med at han aldri finner ut av hva som faktisk skjedde på Helsfyr hotell mellom 1990 og 2005, sitter han fremdeles med en følelse av urettferdighet.
– Hadde Mathiesen bare dokumentert noe, sendt en utfyllende rapport, eller vært innom hotellet, så hadde jeg kanskje slått meg til ro med det.
– For hva har han egentlig brukt tiden og pengene mine på?
– Dette er hans måte å drive snuskete, såkalt etterforskning på, og jeg føler meg lurt, avslutter han.
Svake rettigheter Forbrukeradvokat Ola Fæhn i Forbrukeradvokatene forklarer hvor rettsløs en kunde er når man engasjerer en privatetterforsker.
– Privatetterforsker er en ubeskyttet tittel og det finnes ingen autorisasjonsordning.
– Det er derfor viktig å gjøre ekstra undersøkelser før man bestiller slike oppdrag, forklarer Fæhn.
Dette har du likevel krav på Privat etterforskning er ikke lovregulert. Likevel finnes det noen generelle rammer for hva du kan kreve av en slik tjeneste.
Her henviser forbrukeradvokaten til håndverkertjenesteloven.
– Du kan klage på en etterforsknings-tjeneste som ikke er utført fagmessig og som ivaretar forbrukerens interesser.
– Etterforskeren skal gi råd, opplyse og eventuelt fraråde oppdrag forbrukeren ikke vil få nytte av. Dessuten skal oppdraget utføres til avtalte frister.
Tips før bestilling av privat etterforsker: Betal aldri forskudd. Be om referanser før du bestiller. Les på nettet om du finner noen artikler om vedkommende og forhør med venner og kjente. Medlemmer av Norsk forening for etterforskning og sikkerhet har et etisk regelverk – det kan være betryggende, selv om det ikke gir noen garanti for seriøsiteten. Be om prisantydning før bestilling og beskriv tydelig mål for hva du ønsker å bestille. Er det en type oppdrag som passer for en privat etterforsker? Kilde: Ola Fæhn / Forbrukeradvokatene
– Utføres oppdraget på en utilfredsstillende måte, blir ikke forbrukeren pliktig å betale for oppdraget helt eller delvis.
– Penger som er betalt kan kreves refundert. Får forbrukeren meromkostninger kan dette kreves erstattet.
Ønsker ikke stille til intervju TV 2 hjelper deg har forsøkt å få et intervju med privatetterforsker og daglig leder i Etterforsker1, Thomas Hjerpetjøn Mathiesen.
Han har ikke ønsket dette.
Vi har bedt Mathiesen beskrive hva han fant ut da han undersøkte de to sakene. Dette har han ikke svart på. I sitt første svar ville han heller ikke kommentere denne saken skriftlig, men la til:
– De aller fleste av våre kunder er fornøyde. Dette gjelder både norske og utenlandske klienter.
– Noen få kunder klager, men vi anbefaler at de på en ryddig måte tar dette gjennom Forliksrådet.
