Author Archives: JCJJ

TV 2 HJELPER DEG: En 59 år gammel kvinne betalte 26.500 kroner for at privatetterforskeren skulle finne faren hennes: – En fryktelig tid.

I september skrev TV 2 hjelper deg om Oda Brodersen og opplevelsen hun hadde med selskapet Etterforsker1. Etter dette har det kommet flere henvendelser på samme selskap.
Forhåndsbetalte 30.000-. En 35 år gammel kvinne fra Sandnes er fortvilet etter at hun forhåndsbetalte 30.000 kroner til Etterforsker1.
Hun sier hun var desperat etter å få hjelp med å analysere skriften i flere brev som ble sendt i posten.
Kvinnen er anonymisert, men TV 2 hjelper deg kjenner hennes identitet.

– Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å gå til en privatetterforsker.
– Siste desperat forsøk
Hun hyret Thomas Mathiesen i Etterforsker1 til å foreta skriftanalyse av brevene.

SENDT I POSTEN: Både brev og kort ble sendt rundt med ulikt budskap. Foto: Privat

– Han forsikret meg om at han skulle finne ut hvem som hadde skrevet brevene. Jeg ble så ivrig, så summen betalte jeg gladelig, sier 35-åringen.

Pengene blir overført, men så blir det mer og mer stille fra Etterforsker1.

– Thomas Mathiesen ble etter hvert kort i svarene. Det jeg til slutt satt igjen med var synsing og en dårlig rapport. Jeg er matt, tom og målløs, forteller hun.

KONKLUSJONEN: Dette svaret fikk kvinnen fra Etterforsker1. Foto: Skjermbilde
Da 35-åringen fikk tilsendt rapporten, klaget hun til Etterforsker1.
Se hva Etterforsker1 svarer lenger ned i saken.
– Amatørmessig
Tidligere Kripos-etterforsker John Christian Grøttum har fulgt Mathiesens arbeid i en årrekke. Han er en av flere som er svært kritisk til det han ser.
– Det er høyst urimelig å betale 30.000 for det som er gjort i denne saken. Thomas Mathiesen har ingen forutsetning for å drive med skriftanalyse. Konklusjonen mangler faglig begrunnelse, og det hele fremstår som amatørmessig, mener han.

KRITISK: – Etterforsker1 påberoper seg kunnskaper på en rekke politifaglige områder uten å ha formell kompetanse, mener John Christian Grøttum. Foto: Georg Krasser
Grøttum leder en forening for norske privatetterforskere, Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES). Der er nesten alle medlemmer tidligere polititjenestemenn og -kvinner.
Etterforsker1 er ikke medlem i denne foreningen, men NFES kjenner likevel til flere av sakene Etterforsker1 har påtatt seg.
– Det ser ut som at Etterforsker1 utnytter kvinner i fortvilte situasjoner. De har heller ikke fått tilbakebetalt beløp etter klage på manglende resultat.
– Denne saken, og flere andre saker, viser at vedkommende i Etterforsker1 mangler etterforskerkompetanse og erfaring, hevder Grøttum.

– Helt grenseløs
Grøttum er ikke den eneste som kritiserer Mathiesens arbeid.
Reidun Wilhelmsen jobbet sju år som skriftgransker i Kripos og har drevet med skriftanalyse i 26 år.
– Han hevder han er ekspert på det meste. Blant annet driver han med skriftgransking, som er mitt fag. Mathiesen er helt grenseløs når det gjelder hvilke typer oppdrag han påtar seg, mener Wilhelmsen.

Les hele artikkelen her:

https://www.tv2.no/nyheter/forbruker/utnytter-fortvilte-kvinner/15194318/

2007: I tillegg har det i 2007 vært engasjert en juridisk utreder, og frem til 1. desember en politifaglig utreder. Fra september 2007 har ytterligere en juridisk utreder vært tilsatt i et vikariat/engasjement.

2008: I tillegg har kommisjonen hatt to juridiske utredere tilsatt i engasjementer. [D]e to engasjementene ble høsten 2008 omgjort til faste stillinger.

2021: En politifaglig utreder på pensjonistvilkår. Tre jurister i engasjementer.

2022: Sekretariatet har ni juridiske utgreiarar og en utgreiarar med politifagleg bakgrunn. I tillegg har sekretariatet ein kontorsjef og ein seniorsekretær.

Utgreiarane i sekretariatet har brei erfaring frå strafferettspleia og anna verksemd. Dei har bakgrunn frå blant anna domstolane, påtalemyndigheita, politiet, forsvararsida og forvaltninga

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT: Hovedpersonen, studenten Raskolnikov, føler seg fristilt fra de allmenngyldige moralske lover og regler, og gir seg selv retten til å drepe. Det «uhyrlige» i egen gjerning går imidlertid etter hvert opp for ham. Han innser egen skyld, og «anmelder» seg selv.

Selvtekt, eller egen rettsoppfatning som begrunnelse for å begå et lovbrudd, kan selvfølgelig ikke legges til grunn for å avgjøre din skyld, din uskyld eller hvilken straff som vil være rettferdig å ilegge for din del. Ulovlighetsgraden og straffbarheten i egen handling kan riktignok vurderes i henhold til nødretten, men det er en helt annen sak.

Bevis og tro
Vårt rettssystem forsøker, ved hjelp av det juridiske språk og semantikken, å fatte rettmessige beslutninger om strafferettslig skyld og uskyld.

Men, så lenge verken aktor, forsvarer eller dommer med sikkerhet kan fastslå hva som egentlig har foregått, verken i hodet på tiltalte, offeret eller vitnene i tiden rundt gjerningsøyeblikket, må dommeren forholde seg til det han tror har foregått.

Han må vurdere de bevis som han blir seg forelagt i retten. Skyld eller uskyld avgjøres med andre ord ut fra ut fra en form for sannsynlighet (ut over enhver rimelig tvil) som retten mener foreligger, for at fremlagt bevis gir et godt nok grunnlag for å fatte en rettskraftig dom, om personens skyld eller uskyld.

Det finnes saker hvor en tidligere staffdømt, med en rettskraftig dom og utholdt straff bak seg, av mange gode grunner ønsker å få gjenopptatt sin sak, og hvor gjenopptagelsen ender med frifinnelse. Det finnes imidlertid også saker hvor den definitive, rettslige avgjørelse ender med at grunnlaget for skyld og straff opprettholdes.

Ingen eksakt vitenskap
Rettsvitenskapen er ikke noen eksakt vitenskap. At man ikke skal dømmes, med mindre det er «hevet over enhver rimelig tvil» at du er skyldig er et rettssikkert utgangspunkt, kan aldri forankres i en absolutt udiskutabel sannsynlighetsmetodikk.

Rettssystemets aktører bør derfor vise varsomhet med å fremsette skråsikre påstander, om feilaktig domfellelse, om holdbarheten i tekniske bevis, før det endelige rettslige ord er sagt. Bruk av ord som «justismord» bør rettens aktører derfor omgås med forsiktighet.

Uskyldspresumsjonen, prinsippet om selvinkriminering, strenge beviskrav, og andre rettssikkerhetsgarantier, er blant de virkemiddel rettsstaten har, for å sikre at uskyldige personer ikke blir dømt for noe de ikke har gjort.

Heller at ni skyldige går fri
Slik sett har vi langt på vei akseptert det uformelle prinsipp, om at det er «bedre» (for rettssamfunnets legitimitet) at ni skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt.

Selv om uskyldspresumpsjonen bør være et bærende og førende rettsprinsipp, bør det likevel kunne stilles spørsmål ved, om ikke også personer som til det siste bedyrer sin uskyld, faktisk kan vise seg å være skyldig – i strafferettslig forstand.

Aksepteres det at et slikt spørsmål stilles, bør det også aksepteres og respekteres, at enkelte av rettssystemets profesjonelle aktører, ofre og vitner, helt til den siste, også kan ha andre oppfatninger av sakens omstendigheter og realiteter enn hva den tidligere straffedømte og hans forsvarer har.

Begrepet justismord
Bruk av begrepet justismord henger sammen med det helt ut tragiske, at dødsdømte personer i sin tid fikk fullbyrdet dødsstraff, før det viste seg at de ikke hadde begått den forbrytelsen de var dømt for.

I dag brukes imidlertid betegnelsen justismord også i saker der mange mener at det kan ha foregått noe fundamentalt galt og urettferdig i vårt rettssystem. Noe fundamentalt galt som fører til at et menneskes frihet er berøvet uten at det har vært rettslig grunnlag for det!

Forståelig at det reageres sterkt.

Men, det kan også i mange sammenhenger være verdt å tenke gjennom den stigmatiserende effekt det kan ha, på en del av strafferettssystemets aktører, hvis begrepet anvendes, før det samme systemet har satt endelig sluttstrek, og man kan konstatere at et «mord» med høyeste grad av sannsynlighet faktisk har skjedd.

Uskyldig til det motsatte er bevist
Uskyldspresumpsjonen er et juridisk begrep eller et rettsprinsipp som har en adskillig mer faglig og «nøytral» innretning, enn det mer odiøse begrepet justismord. Uskyldspresumpsjonen innebærer at personen skal anses som uskyldig inntil hen er endelig dømt i en straffesak.

Begrepet innebærer også rettens plikt til å sannsynliggjøre (ut over enhver rimelig tvil) at den tiltalte faktisk kan være uten straffeskyld selv om mange forhold (bevis) kanskje peker i motsatt retning. Tvil om faktum skal med andre ord komme tiltalte til gode,

Risikoen forblir
Det er skrevet bindsterke juridiske verk, med definisjoner av rettslige ord og begrep som skal sikre at rett person blir dømt rettmessig for det/de lovbrudd retten mener vedkommende har begått.

Men, selv ikke de mest presise og uttømmende definisjoner, lovforarbeider med juridiske ord og uttrykk, og tidligere rettsavgjørelser vil helt kunne eliminere risikoen for at noen dømmes til straff uten å være skyldig i det tiltalen legger til grunn for, av straffskyld.

Selv ikke det mest presise, uttømmende og rettssikre strafferettslige juridiske fagspråk, og heller ikke det mest omfattende og kompetente rettssystem, vil kunne eliminere helt risikoen for at en uskyldig person blir dømt for noe vedkommende ikke har gjort.

Søken etter fakta
Det vi imidlertid alle kan bidra med, er å skape et enda bedre grunnlag enn det vi allerede har, for gode tillitsforhold mellom rettssystemets mange aktører. Større tillit mellom etterforsker, aktorat, forsvarer, dommer og tiltalt om at alle aktører, uansett posisjon og rolle, ønsker en rettmessig, rettferdig og sannferdig dom.

Tillit til at alle aktører søker etter fakta, og etter størst mulig grad av sannhet om det som egentlig har skjedd.

Det juridiske begrepsapparatet (prinsipp og begrep) skal først og fremst hindre, at uskyldige personer dømmes for noe de ikke har gjort. Men, det skal også bidra til å legge til rette for å kunne dømme personer som «hevet over enhver rimelig tvil» faktisk er skyldige i å ha begått de lovbrudd som de er tiltalt for.

Hvis du får henvendelser som ser ut til å være fra Finanstilsynet, bør du være på vakt. Falske brev og eposter er i omløp.

Finanstilsynet er kjent med at logoen, adressen og organisasjonsnummeret deres blir brukt i svindelforsøk, skriver tilsynet i en pressemelding onsdag kveld.

– Hvis du får brev, epost eller blir vist til nettsider som gir seg ut for å være fra eller godkjent av Finanstilsynet, og du er i tvil om informasjonen er falsk, bør du ikke svare på forespørselen, understreker tilsynet.

De ber folk spesielt om å la være å gi fra seg sensitiv informasjon til ukjente.

Også tidligere har tilsynet advart mot svindelforsøk i deres navn i forbindelse med investeringer.

Kilde: NTB – Publisert: 10. november 2022