En stor andel straffesaker er gjenopptatt fordi det i ettertid kommer frem at gjerningspersonen har vært psykotisk. Helsevesenet og politiet samarbeider ikke sier en ny rapport.
De siste 15 årene har Gjenopptakelseskommisjonen behandlet 260 begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker.

I 249 tilfeller ble begjæringene helt eller delvis tatt til følge.

I 74 av de 249 tilfellene ble begjæringene tatt til følge på grunn av nye funn rundt domfeltes tilregnelighet. Det tilsvarer om lag 30 prosent.

42 av disse 74 sakene, cirka 57 prosent, omhandlet seksual- og voldsforbrytelser, og 2 av 74 saker var drapssaker.

Videre var 19 prosent vinningssaker, og om lag 30 prosent andre forbrytelser som blant annet narkotikaforbrytelser, trusler, og brudd på vegtrafikkloven.

1800 blir meldt savnet hvert år: – Kan være offer for drap

Masteroppgaven til Kenneth Berg handlet om politiets håndtering av saker med savnet person.
I dag påvirkes politiet for mye av stereotypier og egne holdninger.

Se vedlegg

Svært overraskende vending i Halden tingrett. Aktor Håvard Tafjord ønsker at barnefaren fra Halden frifinnes for tiltalen om grov omsorgsunndragelse av sin egen datter.

Barnefaren synes i realiteten også å ha blitt nektet enhver mulighet til å levere eller få realitetsbehandlet anmeldelser på mor, til tross for at det foreligger flere indisier på at mor kan ha begått kriminelle handlinger som å fabrikkere bevis, at hun forklarer seg uriktig, har fått utstedt falsk pass til barnet mv i anledning saken. I forlengelsen her vises til vitneforklaring fra vitnet Grøttum og vitnet Borgersen. Borgersen sa seg enig i at vitnet Grøttum burde ha vært avhørt og at det også ville være relevant for politiet å få klarlagt hvorvidt fornærmede i saken har forklart seg uriktig. Heller ikke norske domstoler har vært kjent med de funn vitnet Grøttum har gjort hva gjelder mors forklaring og mulige kriminelle handlinger. Retten finner at det ikke kan utelukkes at dette er informasjon som ville ha kunnet ført til et annet resultat ved vurderingen av spørsmålet om norske domstolers jurisdiksjon i saken.

Det kreves bevilling, og dermed skikkethet, for å være advokat. Men det kreves ingen form for skikkethet eller vandel for å være eier, daglig leder eller styreleder. Dette har medført en rekke tilfeller der advokater som er blitt fratatt bevillingen er gått inn som ledere i eget firma, og drevet videre på den måten.

I Advokatlovutvalgets NOU fra 2015 ble det foreslått å innføre en regel om at bare advokater kan eie advokatfirmaer. Noen vandelsregel for å være styreleder eller daglig leder, ble derimot ikke foreslått. Derfor sendte Advokatforeningen i fjor vinter departementet er forslag til nye regler. Der viser foreningen til at andre regulerte bransjer, som for eksempel eiendomsmeglere, har vandelskrav til styremedlemmer. Nå har Justisdepartementet fulgt opp forslaget. I proposisjonen som ble fremlagt i statsråd fredag, innføres det krav om at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling må ha hederlig vandel og ikke anses uskikket. Kravet retter seg både mot de som formelt og reelt har slike posisjoner, heter det i sammendraget.