Forsikringssvindel er et samfunnsproblem. Visste du at forsikringsbransjen avslørte svindel for nesten 500 millioner kroner i fjor. Dette er penger som tas fra alle de kundene som er ærlige og redelige med forsikringsselskapet sitt. Vi i Storebrand jobber aktivt med avdekking av forsikringssvindel, og i forrige uke ble dette arbeidet viet stor plass i Kapital sitt fredagsbilag Kapital Jus. I artiklene får du et innblikk i hva vi gjør i praksis for å avsløre oppdiktede forsikringshistorier. Jeg synes det er utrolig viktig at Kapital også belyser konsekvensene av å bli avslørt som en forsikringssvindler: Dersom man blir avslørt for forsikringssvindel vil man bli politianmeldt, og risikerer en straffedom for bedrageri. En slik dom kan påvirke både arbeidsliv og reiser. Du kan få avslag på visumsøknader, og risikere å ikke få sikkerhetsklarering til enkelte yrker og utdanninger.
Norsk politi befinner seg i et kryss av utfordringer: fra økende kriminalitet til begrensede ressurser og en stadig skarpere trusselvurdering. Dette komplekse landskapet krever et nytt ambisjonsnivå – eller en ærlig samtale om risikoaksept, skriver Kjetil Ravlo.
«Norges Politilederlag peker på to mulige veier fremover: enten å akseptere at politiet ikke kan løse hele sitt samfunnsoppdrag, eller å følge opp med en flerårig satsing på et politi som er tilpasset dagens og fremtidens trusler.
Politiet ville ha gått med flere hundre millioner kroner i minus i fjor, hadde det ikke vært for «redningspakken» fra Justisdepartementet.
På tampen av fjoråret valgte nemlig departementet å nulle ut store deler av merforbruket, med en budsjettøkning på over 700 millioner kroner.
Samtidig kunne departementet opplyse om at en «kort, spisset områdegjennomgang av politiet, herunder budsjettsituasjonen og økonomistyringen, er under gjennomføring».
Målet er er å få en oppdatert kunnskap om budsjettsituasjonen og økonomistyringen, sier Justis- og beredskapsdepartementet til Politiforum.
Se faktaboks lenger ned i saken for hva som konkret skal gjennomgås.
Budsjett på 23 milliarder Justisminister Emilie Enger Mehl trekker frem at politietaten har et samlet budsjett på over 23 milliarder kroner.
– Regjeringen har gjentatte ganger bevilget store økninger til politiet, men likevel kommer det stadig på nye kostnader som spiser av penger som er ment for førstelinjen og drift ute i distrikter og særorgan, sier hun i et svar på e-post.
– Regjeringen ønsker å prioritere politiet, og vil gjøre en områdegjennomgang for å ha enda bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer, blant annet inn mot budsjettet, slik at pengene gir økt politikraft, fortsetter Mehl.
Hun trekker frem at politiet på samme måte som andre deler av samfunnet blir påvirket av prisveksten.
– I nysalderingen før jul ble det bevilget over 700 millioner kroner for å unngå at politiet måtte ta med seg røde tall inn i 2024. Det var en viktig prioritering etter et tøft år på grunn av kostnadsvekst og mange krevende hendelser. Samtidig vil en områdegjennomgang kunne gi bedre beslutningsgrunnlag fremover, og også være et nyttig verktøy for politiet selv, avslutter hun.
Er positiv Hallvard Holm Brenna, fungerende avdelingsdirektør i Politidirektoratet, forteller at områdegjennomgangen skal bestå av personer fra Justisdepartementet (JD), Finansdepartementet(FIN) og POD.
– POD er positive til at vi sammen med FIN og JD nå får en helhetlig gjennomgang av den budsjettmessige situasjonen i politiet. Områdegjennomgangen vil være et nyttig kunnskapsgrunnlag for alle partene fremover», skriver han i en e-post til Politiforum.
Finansdepartementet viser til Justisdepartementet for svar i denne saken.
DETTE SKAL EVALUERES I områdegjennomgangen skal det:
• gis informasjon om budsjettutviklingen i politiet. Den skal gi en oversikt over hvordan ressurssituasjonen i politiet har utviklet seg de siste årene, herunder bemanning.
• vurderes om politiet er rammet hardere av pris- og valutaendringer sammenlignet med andre etater. Det skal videre tas utgangspunkt i de viktigste kostnadsdriverne i politiet og gjennomføre en sammenligning mot andre relevante etater.
• vurderes hvorvidt tildelte midler benyttes i tråd med føringer i statsbudsjettet og tildelingsbrev.
• redegjøres for oppfølging av anbefalinger fra tidligere rapporter og utredninger knyttet til økonomistyring i politiet.
Kven som helst kan gi seg ut for å vere privatetterforskar. Det vil tidlegare Kripos-etterforskar John Christian Grøttum få slutt på..
Svindlere øydelegg for dei seriøse privatetterforskarane, meiner John Christian Grøttum. Han er leiar for Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).
Det er ikkje alle som har kunnskap eller kvalitetar til å drive denne typen verksemd, seier privatetterforskar John Christian Grøttum.
Før han starta som privatetterforskar i 1995, jobba han i ei årrekkje som drapsetterforskar i Kripos.
I dag er ikkje privatetterforskar ein beskytta tittel. Det betyr at kven som helst kan tilby slike tenester. Kva slags kompetanse ein har spelar inga rolle.
Det ønskjer Grøttum å endre på.
Han meiner det er på høg tid at det blir krav om autorisasjon for å drive som privatetterforskar i Noreg.
Det inneber også at ein burde opprette eit tilsynsorgan som kan sjå etterforskarane i korta.
– Ein må då sjølvsagt også etablere eit regelverk, og viss det blir brote, så mistar ein autorisasjonen, seier Grøttum.
Svindla til seg millionar
I mars vart ein 62 år gammal mann frå Østfold dømd til fengsel for grovt bedrageri. Han lurte til seg nesten 2 millionar kroner frå ei 94 år gammal dame.
I lokalaviser reklamerte han for sine tenester som privatetterforskar. Ein av annonsane stod på trykk sommaren 2018.
Der står det at den svindeldømde mannen tek på seg «alle typar etterforsking» i både inn- og utland.
Like etter dommen mot 62-åringen vart avsagt, sa forsvararen hans til NRK at dommen mest sannsynleg ville bli anka.
Grøttum fryktar bedragerisaker av denne typen kan vere med på å delegitimere den seriøse delen av bransjen.
– Når folk opplever slike tilfelle, så har dei vel ein tendens til å tru at dei fleste er sånn.
Får ikkje gjennomslag
Den tidlegare Kripos-etterforskaren er også leiar i Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).
NFES har i fleire år jobba for å få på plass ei autorisasjonsordning. Førebels har dei ikkje fått gjennomslag for forslaget.
– Det er hos Justisdepartementet det stoppar opp. Dei er veldig avmålte, og avviser alle krav på akkurat det, seier Grøttum.
Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES) tel rundt 40 medlemmer. Ifølgje leiar John Christian Grøttum er det majoriteten av dei private etterforskarane i Noreg.
Justis- og beredskapsdepartementet stadfestar at foreininga har vendt seg til dei både i 2010 og 2015.
Begge gongane vart departementet bede om å greie ut ei autorisasjonsordning for privatetterforskarar.
Meiner det er unødvendig
I 2010 viste departementet til at ei slik ordning hadde vore greidd ut tre gongar tidlegare.
Ingen av utgreiingane konkluderte med at ei særordning for privatetterforskarar var nødvendig.
– Departementet peika også på at ei autorisasjonsordning ville innebere at bransjen blir gitt spesielle rettar, skriv kommunikasjonsrådgivar Linda Hafstad i ein e-post til NRK.
Fem år seinare prøvde NFES igjen å få gehør for ordninga. Også då viste departementet til dei tidlegare utgreiingane.
– Det er etter dette ikkje komme fram opplysningar som har gitt departementet grunnlag for å revurdere standpunktet, skriv Hafstad.
Manglende samarbeid mellom politiet og den private sikkerhetsbransjen?
En avtale mellom Politidirektoratet og NHO skal regulere samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen, men likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid å være stort
Bengt AndersenForskningsleder AFI, OsloMetFrøja Storm-Mathisen Doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosio…
Publisert Fredag 24. november 2023 – 15:23 Sist oppdatert Fredag 24. november 2023 – 15:53
Når man som samfunnsborger oppsøker et offentlig NAV-kontor, passerer sikkerhetskontrollen på en flyplass eller rusler ned hovedstadens paradegate Karl Johan, er de uniformerte personene man møter som oftest vektere, ikke politi. Uten at vi har hatt noe særlig offentlig debatt rundt dette, virker det som at politiet over tid er blitt mindre synlige og vekterne mer tilstedeværende som offentlige kontrollører eller ordensvakter i Norge.
Som i andre land, er det altså en rekke ulike aktører i Norge som utøver såkalt polisiær virksomhet. Dette begrepet kan forstås likt som det engelske ordet «policing», og mange har nok nettopp derfor «oppfattet [dette] som politiets domene». Følgelig har politi- og kriminalitetsforskere forsøkt å få frem at det i realiteten er en rekke aktører, offentlige så vel som private, som i dag utfører polisiær virksomhet.
Utbredelsen av dette fenomenet internasjonalt har ført til at «pluralisert policing» har blitt et hverdagslig faguttrykk for kriminologer. Interessant nok har det også i norsk politi vært snakket om at etaten selv burde samarbeide mer systematisk med den private vekterbransjen.
Mer formalisert?
Samfunnet er generelt sett blitt mer opptatt av risiko. For å møte befolkningens etterspørsel etter mer sikkerhet har politiet uttalt seg om at de må samarbeide med sikkerhetsbransjen. Myndighetene har også i senere tid gitt flere signaler om at næringslivet må trekkes mer inn i arbeidet med å sikre viktige samfunnsoppgaver.
Bakteppet er blant annet en eventuell krisesituasjon i lys av Russlands angrepskrig mot Ukraina, men vi ser også at Sveriges økende gjengkriminalitet er på vei over grensen. Den svenske statsministeren har allerede foreslått at vekterne skal får «utvidet mandat» for å bistå i denne kampen. Med slike hensyn er det press fra flere hold om at Norge må satse mer på samfunnssikkerhet og beredskap. Vi må med andre ord bygge ut vårt «totalforsvar».
Dette er egentlig gammelt nytt. Allerede i 2018 undertegnet Politidirektoratet og Næringslivets Hovedorganisasjon en avtale om at politiet og sikkerhetsbransjen skal samarbeide tettere om å forebygge kriminalitet og opprettholde ro og orden. Samarbeidet var ment å innebære alt fra informasjonsutveksling i hverdagen til felles øvelser, krise- og beredskapsarbeid.
Da vi i år intervjuet representanter fra Politidirektoratet, ble det også forklart at vekterbransjen allerede ses på som en del av totalforsvaret. Et begrep som da dukker opp, er «samvirke»:
«En forutsetning for at dette skal fungere effektivt er at de involverte partene samarbeider om å koordinere aktiviteter gjennom en felles forståelse rundt tilgjengelige ressurser, kompetanse, og hvilke rammer, mål og hensikt man står ovenfor», skriver Risa & Træe i sin studie av intensjonsavtalens innvirkning på samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen.
Mest på papiret?
Likevel synes avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid mellom politiet og sikkerhetsbransjen å være stor. Mens man har et mål om å samarbeide, viser vår nye studie at man i praksis støter på:
Juridiske barrierer – man får blant annet ikke delt informasjon mellom aktørene.
Kunnskapsmessige hindringer – det er få som synes å vite om avtalene som foreligger.
Samhandlingsvegring – særlig representanter for politiet er skeptiske til samtrening.
«Styringsvansker» – POD følger ikke opp om politidistriktene følger intensjonsavtalen.
Økonomiske hensyn – vektere kan ikke øve i arbeidstiden.
En av politilederne vi intervjuet illustrerer noen av disse punktene ved spørsmål om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen som en del av politiets beredskapsplanlegging i krisesituasjoner:
«Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt. I den grad man har behov for en økt beredskap så er det forsvaret og sivilforsvaret som politiet ønsker å ty seg til. Der det er en fast samhandling, fast trening og fast samarbeid. Så jeg kan ikke se på noen måte at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige da.»
En motvilje til samvirke med sikkerhetsbransjen på bakgrunn av at Forsvaret er en samarbeidspartner, tar derimot ikke i betraktning av Forsvaret i større grad kan være opptatt med oppgaver høyere opp på kriseskalaen.
Sprikende polisiær virksomhet
Om man kan snakke om mangfoldig eller pluralisert polisiær virksomhet, er det i liten grad snakk om integrasjon mellom de ulike aktørene. Selv om flere har ønsket samarbeid for å styrke samfunnssikkerheten i Norge, er politiet og sikkerhetsbransjen fortsatt i stor grad atskilte sektorer med få spor av reelt samvirke.
Vi spør derfor, hva hvis det smeller nå? Hva kan vekterbransjens rolle være da? Kan de inngå som en forsterkning til politiet?
