I denne boken gis innsikt i hvordan analysearbeid utøves, hvordan analyseprodukter blir til, og hvordan kunnskapen fra analysearbeidet formidles til beslutningstakere i etterforskningen og i retten. Et gjennomgående tema i mange av kapitlene er at subjektive tolkninger, vurderinger og slutninger, i tett samspill med sakens hypoteser og fortellinger, inngår i analysearbeidet. Samtidig erkjenner vi også at teknologi, systemer, rutiner og verktøy ikke kun er instrumenter, men også aktører som påvirker analysearbeidet. Funksjonaliteten i systemene og verktøyene som er tilgjengelig for analytikeren, gir både muligheter og begrensninger i analysearbeidet. Boken er først og fremst skrevet for studenter som gjennomfører studier i operativ kriminalanalyse ved
Politihøgskolen, men er også relevant for Politihøgskolens bachelorstudenter og politiansatte som tar videreutdanning innenfor fagområdet etterforskning. Boken er også aktuell for dem som jobber med eller ønsker å jobbe med analyse i etterforskning eller annet utredningsarbeid, samt dem som initierer analyseoppdrag eller mottar analyseprodukter. Siden etterforskningsanalyse er et fagområde i utvikling, ønsker vi at boken skal inspirere til videre utforskning og utvikling av metoder, teknikker, praksiser og teoretiske perspektiver med relevans for etterforskningsanalyse.
Forsikringssvindel er et samfunnsproblem. Visste du at forsikringsbransjen avslørte svindel for nesten 500 millioner kroner i fjor. Dette er penger som tas fra alle de kundene som er ærlige og redelige med forsikringsselskapet sitt. Vi i Storebrand jobber aktivt med avdekking av forsikringssvindel, og i forrige uke ble dette arbeidet viet stor plass i Kapital sitt fredagsbilag Kapital Jus. I artiklene får du et innblikk i hva vi gjør i praksis for å avsløre oppdiktede forsikringshistorier. Jeg synes det er utrolig viktig at Kapital også belyser konsekvensene av å bli avslørt som en forsikringssvindler: Dersom man blir avslørt for forsikringssvindel vil man bli politianmeldt, og risikerer en straffedom for bedrageri. En slik dom kan påvirke både arbeidsliv og reiser. Du kan få avslag på visumsøknader, og risikere å ikke få sikkerhetsklarering til enkelte yrker og utdanninger.
Norsk politi befinner seg i et kryss av utfordringer: fra økende kriminalitet til begrensede ressurser og en stadig skarpere trusselvurdering. Dette komplekse landskapet krever et nytt ambisjonsnivå – eller en ærlig samtale om risikoaksept, skriver Kjetil Ravlo.
«Norges Politilederlag peker på to mulige veier fremover: enten å akseptere at politiet ikke kan løse hele sitt samfunnsoppdrag, eller å følge opp med en flerårig satsing på et politi som er tilpasset dagens og fremtidens trusler.
Politiet ville ha gått med flere hundre millioner kroner i minus i fjor, hadde det ikke vært for «redningspakken» fra Justisdepartementet.
På tampen av fjoråret valgte nemlig departementet å nulle ut store deler av merforbruket, med en budsjettøkning på over 700 millioner kroner.
Samtidig kunne departementet opplyse om at en «kort, spisset områdegjennomgang av politiet, herunder budsjettsituasjonen og økonomistyringen, er under gjennomføring».
Målet er er å få en oppdatert kunnskap om budsjettsituasjonen og økonomistyringen, sier Justis- og beredskapsdepartementet til Politiforum.
Se faktaboks lenger ned i saken for hva som konkret skal gjennomgås.
Budsjett på 23 milliarder Justisminister Emilie Enger Mehl trekker frem at politietaten har et samlet budsjett på over 23 milliarder kroner.
– Regjeringen har gjentatte ganger bevilget store økninger til politiet, men likevel kommer det stadig på nye kostnader som spiser av penger som er ment for førstelinjen og drift ute i distrikter og særorgan, sier hun i et svar på e-post.
– Regjeringen ønsker å prioritere politiet, og vil gjøre en områdegjennomgang for å ha enda bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer, blant annet inn mot budsjettet, slik at pengene gir økt politikraft, fortsetter Mehl.
Hun trekker frem at politiet på samme måte som andre deler av samfunnet blir påvirket av prisveksten.
– I nysalderingen før jul ble det bevilget over 700 millioner kroner for å unngå at politiet måtte ta med seg røde tall inn i 2024. Det var en viktig prioritering etter et tøft år på grunn av kostnadsvekst og mange krevende hendelser. Samtidig vil en områdegjennomgang kunne gi bedre beslutningsgrunnlag fremover, og også være et nyttig verktøy for politiet selv, avslutter hun.
Er positiv Hallvard Holm Brenna, fungerende avdelingsdirektør i Politidirektoratet, forteller at områdegjennomgangen skal bestå av personer fra Justisdepartementet (JD), Finansdepartementet(FIN) og POD.
– POD er positive til at vi sammen med FIN og JD nå får en helhetlig gjennomgang av den budsjettmessige situasjonen i politiet. Områdegjennomgangen vil være et nyttig kunnskapsgrunnlag for alle partene fremover», skriver han i en e-post til Politiforum.
Finansdepartementet viser til Justisdepartementet for svar i denne saken.
DETTE SKAL EVALUERES I områdegjennomgangen skal det:
• gis informasjon om budsjettutviklingen i politiet. Den skal gi en oversikt over hvordan ressurssituasjonen i politiet har utviklet seg de siste årene, herunder bemanning.
• vurderes om politiet er rammet hardere av pris- og valutaendringer sammenlignet med andre etater. Det skal videre tas utgangspunkt i de viktigste kostnadsdriverne i politiet og gjennomføre en sammenligning mot andre relevante etater.
• vurderes hvorvidt tildelte midler benyttes i tråd med føringer i statsbudsjettet og tildelingsbrev.
• redegjøres for oppfølging av anbefalinger fra tidligere rapporter og utredninger knyttet til økonomistyring i politiet.
Kven som helst kan gi seg ut for å vere privatetterforskar. Det vil tidlegare Kripos-etterforskar John Christian Grøttum få slutt på..
Svindlere øydelegg for dei seriøse privatetterforskarane, meiner John Christian Grøttum. Han er leiar for Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).
Det er ikkje alle som har kunnskap eller kvalitetar til å drive denne typen verksemd, seier privatetterforskar John Christian Grøttum.
Før han starta som privatetterforskar i 1995, jobba han i ei årrekkje som drapsetterforskar i Kripos.
I dag er ikkje privatetterforskar ein beskytta tittel. Det betyr at kven som helst kan tilby slike tenester. Kva slags kompetanse ein har spelar inga rolle.
Det ønskjer Grøttum å endre på.
Han meiner det er på høg tid at det blir krav om autorisasjon for å drive som privatetterforskar i Noreg.
Det inneber også at ein burde opprette eit tilsynsorgan som kan sjå etterforskarane i korta.
– Ein må då sjølvsagt også etablere eit regelverk, og viss det blir brote, så mistar ein autorisasjonen, seier Grøttum.
Svindla til seg millionar
I mars vart ein 62 år gammal mann frå Østfold dømd til fengsel for grovt bedrageri. Han lurte til seg nesten 2 millionar kroner frå ei 94 år gammal dame.
I lokalaviser reklamerte han for sine tenester som privatetterforskar. Ein av annonsane stod på trykk sommaren 2018.
Der står det at den svindeldømde mannen tek på seg «alle typar etterforsking» i både inn- og utland.
Like etter dommen mot 62-åringen vart avsagt, sa forsvararen hans til NRK at dommen mest sannsynleg ville bli anka.
Grøttum fryktar bedragerisaker av denne typen kan vere med på å delegitimere den seriøse delen av bransjen.
– Når folk opplever slike tilfelle, så har dei vel ein tendens til å tru at dei fleste er sånn.
Får ikkje gjennomslag
Den tidlegare Kripos-etterforskaren er også leiar i Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).
NFES har i fleire år jobba for å få på plass ei autorisasjonsordning. Førebels har dei ikkje fått gjennomslag for forslaget.
– Det er hos Justisdepartementet det stoppar opp. Dei er veldig avmålte, og avviser alle krav på akkurat det, seier Grøttum.
Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES) tel rundt 40 medlemmer. Ifølgje leiar John Christian Grøttum er det majoriteten av dei private etterforskarane i Noreg.
Justis- og beredskapsdepartementet stadfestar at foreininga har vendt seg til dei både i 2010 og 2015.
Begge gongane vart departementet bede om å greie ut ei autorisasjonsordning for privatetterforskarar.
Meiner det er unødvendig
I 2010 viste departementet til at ei slik ordning hadde vore greidd ut tre gongar tidlegare.
Ingen av utgreiingane konkluderte med at ei særordning for privatetterforskarar var nødvendig.
– Departementet peika også på at ei autorisasjonsordning ville innebere at bransjen blir gitt spesielle rettar, skriv kommunikasjonsrådgivar Linda Hafstad i ein e-post til NRK.
Fem år seinare prøvde NFES igjen å få gehør for ordninga. Også då viste departementet til dei tidlegare utgreiingane.
– Det er etter dette ikkje komme fram opplysningar som har gitt departementet grunnlag for å revurdere standpunktet, skriv Hafstad.
