Den 87 år gamle mannen betalte over 30.000 kroner for å finne ut om kona hadde vært utro. Nå føler han seg grundig lurt.

Thomas Hjerpetjøn Mathiesen er en profilert privatetterforsker, som er intervjuet en rekke ganger om arbeidet han gjør.

På hjemmesiden til selskapet Etterforsker1 skriver han: «Vi påtar oss alle typer detektivoppdrag».

TV 2 hjelper deg har imidlertid fått en rekke henvendelser fra kunder som føler seg lurt av daglig leder Thomas Mathiesen og hans selskap.

Sandra Theodorsen (55) er en av de som har tatt kontakt.

– Jeg har selv leid han inn, og det var dypt skuffende. Han er en useriøs aktør, mener hun.

Les mer om 87-åringen som betalte privatetterforskeren for å finne ut om kona hadde vært utro, lenger ned i saken.

TV 2 hjelper deg har vært i kontakt med Thomas Mathiesen. Han kjenner seg ikke igjen i anklagene. Se hans kommentarer lenger ned i saken.

Betalte 40.000 kroner
I januar engasjerte Sandra Theodorsen Etterforsker1 for å løse en sak hun trengte hjelp med.

– Jeg hadde vært urolig lenge og ville derfor å gjøre et tiltak.

På grunn av sakens karakter kan den ikke omtales i detalj, men TV 2 hjelper deg er kjent med problemstillingen.

– Som en person som verdsetter grundige undersøkelser, ønsket jeg å ansette en profesjonell til jobben.

– Jeg tenkte at han var seriøs, siden han var tilknyttet et forbund.

På Etterforsker1s hjemmeside står det at selskapet er tilknyttet Norske Privatetterforskeres Forbund – et forbund Etterforsker1 selv stiftet i 2014, ifølge nettsiden.

Ville ta tre måneder
Som en del av jobben skulle daglig leder i Etterforsker1 ta kontakt med en rekke kilder som Theodorsen ga han kontaktinformasjon til, opplyser hun.

– Avtalen var at han skulle sende meg ukentlige oppdateringer, og oppdraget ble derfor estimert til 40.000 kroner.

55-åringen sier hun ble forespeilet at jobben skulle ta tre måneder, og at prisen kunne øke hvis det tok lengre tid.

– Vi inngikk aldri en formell kontrakt, da Mathiesen insisterte på at det ikke var nødvendig, hevder hun.

Theodorsen forteller videre at hun skulle få en full oppsummering av oppdraget etter tre måneder.

Så begynte klokken å tikke.

Belastet for telefonsamtaler
– Jeg hørte ikke noe fra ham og mottok aldri de ukentlige oppdateringene som lovet, forteller hun.

Hver gang Theodorsen tok kontakt, fikk hun lite informasjon tilbake.

– Hans svar var at de ikke hadde konkrete bevis. Han ga ingen ytterligere informasjon, bortsett fra at han skulle undersøke saken nærmere.

– Han ville ikke prate om metodene sine, eller hvordan han arbeidet.

– Mathiesen ønsket nesten ingen informasjon fra meg. Jeg sendte ham masse, men det virket ikke som at han benyttet den, forteller hun.

Slik fortsatte det til daglig leder i Etterforsker1 en dag sendte mail der han skrev: «Vi har ikke funnet noe bekymringsverdig ennå. Jeg tror at vi avslutter til uken, men jeg gir deg beskjed».

– Mathiesen skulle da etter avtalen sende endelig rapport.

Slettet rapport?
Gjentatte ganger ba hun om å få tilsendt rapporten.

– Jeg ville jo vite hva han har brukt 40.000 kroner og tre måneder på.

– En gang hevdet Mathiesen at han hadde sendt rapporten for lenge siden, og at den lå i spamfilteret på mail.

– Senere sa han at rapporten var slettet på grunn av personvern, men at den var lagret et annet sted – derfor trengte han noen ekstra dager.

Men ifølge Theodorsen dukket det aldri opp noen rapport fra Etterforsker1.

– Da prøvde jeg å kreve pengene mine tilbake, men han betalte aldri.

– Dette har vært og er utrolig frustrerende, og jeg er skikkelig skuffa, sier hun til TV 2 hjelper deg.

Thomas Mathiesen hevder derimot at rapporten ble sendt. Les hans svar lenger ned.

Flere har tatt kontakt
TV 2 hjelper deg har snakket med flere desperate kunder som ber om hjelp etter at de har involvert Etterforsker1.

– Jeg er kanskje gammel, men jeg sanser urettferdigheter når jeg ser det, og ber derfor om hjelp, sier en 87 år gammel mann fra Oslo.

87-åringen betalte 31.500 kroner for at Etterforsker1 skulle løse et privat og sårt oppdrag.

– Jeg var så naiv og forhåndsbetalte, forteller han.

Mannen ønsker å være anonym, men TV 2 hjelper deg kjenner hans identitet.

Tok grep etter konas død
87-åringen ønsket å få svar på et spørsmål som har plaget han i flere år:

Om hans avdøde kone var utro før hun gikk bort.

– Etter konas død i fjor, gikk jeg til psykolog for å komme meg videre.

– En dag sa psykologen: «Hvis du skal legge noe bak deg, må du vite hva du skal legge bak deg», forteller den eldre mannen.

– For å komme meg videre, måtte jeg få klarhet. Jeg måtte vite, forteller han.

Hemmelig hotellbesøk
I januar tok mannen kontakt med Etterforsker1.

– Jeg skulle reise utenlands i flere uker og bestemte meg derfor for å finne noen som kunne undersøke dette mens jeg var borte.

– Mathiesen skulle finne ut om en viss person som jeg mistenkte, hadde sjekket inn på Scandic Hotel Helsfyr i Oslo gjentatte ganger mellom 1990 og 2005, sammen med min kone, forteller han.

– Mathiesen sa at dette ikke var et problem, men siden det var tidkrevende å gå så langt tilbake i tid, ble honoraret på 31.500 kroner og det måtte forhåndsbetales.

– Jeg delte deretter alt. Jeg fortalte hvor tungt jeg tok det at kona mi var borte, og at jeg trengte svar for å komme meg videre, forteller mannen.

Så reiste han utenlands.

Hjemkomsten
Da mannen kom hjem, var han spent på hva Etterforsker1 hadde funnet ut.

– Ingenting hadde skjedd, forteller han.

– Jeg ble utrolig skuffet, men ga det likevel mer tid.

Men mer tid ga ingen flere resultater.

– Jeg ba om konkrete svar gang på gang. Et resultat eller en bekreftelse på hva som var gjort, men jeg fikk bare unnvikende svar, forteller han.

Krevde en rapport
87-åringen ga seg ikke. Han krevde en rapport.

– En rapport som beskrev oppdraget, tilnærmingsmåten, eventuelle problemer, resultatet, og hva jeg hadde betalt for, ramser han opp.

Det var vanskeligere enn antatt.

– Jeg ba om å få den en rekke ganger. Det tok meg ukevis å få en slags «rapport».

Dro til hotellet selv
Etter at 87-åringen mottok rapporten, valgte han selv å dra innom hotellet på Helsfyr.

Der kom sjokkbeskjeden:

– Jeg fikk vite at disse dataene jeg har bedt Etterforsker1 om å finne, kun oppbevares i fem år.

– Det tok meg 15 minutter å finne ut av, forteller han.

TV 2 hjelper deg har tatt kontakt med Scandic Helsfyr, som skriver dette:

«Vi bekrefter at Scandic opererer i henhold til det enhver tid gjeldende lovverk når det gjelder disse spørsmålene, noe som innebærer maksimal lagringstid på fem år for finansielle transaksjoner og kortere lagringstid for annen informasjon. Vi er ikke kjent med at tidligere drivere har ført en annen praksis».

– Snuskete
Selv om 87-åringen i dag har slått seg til ro med at han aldri finner ut av hva som faktisk skjedde på Helsfyr hotell mellom 1990 og 2005, sitter han fremdeles med en følelse av urettferdighet.

– Hadde Mathiesen bare dokumentert noe, sendt en utfyllende rapport, eller vært innom hotellet, så hadde jeg kanskje slått meg til ro med det.

– For hva har han egentlig brukt tiden og pengene mine på?

– Dette er hans måte å drive snuskete, såkalt etterforskning på, og jeg føler meg lurt, avslutter han.

Svake rettigheter
Forbrukeradvokat Ola Fæhn i Forbrukeradvokatene forklarer hvor rettsløs en kunde er når man engasjerer en privatetterforsker.

– Privatetterforsker er en ubeskyttet tittel og det finnes ingen autorisasjonsordning.

– Det er derfor viktig å gjøre ekstra undersøkelser før man bestiller slike oppdrag, forklarer Fæhn.

Dette har du likevel krav på
Privat etterforskning er ikke lovregulert. Likevel finnes det noen generelle rammer for hva du kan kreve av en slik tjeneste.

Her henviser forbrukeradvokaten til håndverkertjenesteloven.

– Du kan klage på en etterforsknings-tjeneste som ikke er utført fagmessig og som ivaretar forbrukerens interesser.

– Etterforskeren skal gi råd, opplyse og eventuelt fraråde oppdrag forbrukeren ikke vil få nytte av. Dessuten skal oppdraget utføres til avtalte frister.

Tips før bestilling av privat etterforsker:
Betal aldri forskudd.
Be om referanser før du bestiller.
Les på nettet om du finner noen artikler om vedkommende og forhør med venner og kjente.
Medlemmer av Norsk forening for etterforskning og sikkerhet har et etisk regelverk – det kan være betryggende, selv om det ikke gir noen garanti for seriøsiteten.
Be om prisantydning før bestilling og beskriv tydelig mål for hva du ønsker å bestille.
Er det en type oppdrag som passer for en privat etterforsker?
Kilde: Ola Fæhn / Forbrukeradvokatene

– Utføres oppdraget på en utilfredsstillende måte, blir ikke forbrukeren pliktig å betale for oppdraget helt eller delvis.

– Penger som er betalt kan kreves refundert. Får forbrukeren meromkostninger kan dette kreves erstattet.

Ønsker ikke stille til intervju
TV 2 hjelper deg har forsøkt å få et intervju med privatetterforsker og daglig leder i Etterforsker1, Thomas Hjerpetjøn Mathiesen.

Han har ikke ønsket dette.

Vi har bedt Mathiesen beskrive hva han fant ut da han undersøkte de to sakene. Dette har han ikke svart på. I sitt første svar ville han heller ikke kommentere denne saken skriftlig, men la til:

– De aller fleste av våre kunder er fornøyde. Dette gjelder både norske og utenlandske klienter.

– Noen få kunder klager, men vi anbefaler at de på en ryddig måte tar dette gjennom Forliksrådet.

Hele saken kan leses nedenfor.

Kilde/kildehenvisning: https://www.tv2.no/nyheter/forbruker/flere-raser-mot-utroskapsjeger-dypt-skuffende/15852117/

Vurderinger i Birgitte-Tengs-saken

Birgitte-Tengs-saken har vært en av de mest omtalte drapssakene i Norge. Etter flere rettsrunder ble den tiltalte nylig frifunnet i lagmannsretten. Dommen kritiserer påtalemyndigheten for å ha gått i bekreftelsesfellen. Det er rettens vurdering, skriver Kjetil Ravlo.

Publisert: 22. desember 2023 kl 08.13

Oppdatert: 22. desember 2023 kl 09.01

Kjetil Ravlo er forbundsleder i Norges Politilederlag som er tilsluttet arbeidstakerorganisasjonen Parat.

SYNSPUNKT: Dommen er det siste av mange punkter i saken som får medias oppmerksomhet. Slik oppmerksomhet kan være bra, når det bidrar til læring og utvikling. Læring for å sikre best mulig rettssikkerhet bør være i fokus også i tiden som kommer, ikke jakten på syndebukker.

Jeg legger til grunn at alle som har vært involvert i etterforskning og påtalebehandling, har forsøkt å gjøre sitt aller beste.

Vurderinger er krevende

Lagmannsrettens dom er etter mitt syn et eksempel på at rettstaten fungerer. En gruppe mennesker, med relevant kompetanse har gjort en samlet vurdering av de bevis som foreligger, og funnet at det, under dissens, ikke er gode nok bevis til å felle dom.

Det fremkommer tydelig kritikk, knyttet til påtalemyndighetens bevisvurdering. Dette er en vurdering vi må legge til grunn har vært innom hos en rekke mennesker med relevant kompetanse i påtalemyndigheten både i politiet, hos statsadvokat og hos riksadvokaten.

 «Læring for å sikre best mulig rettssikkerhet bør være i fokus også i tiden som kommer, ikke jakten på syndebukker.»

 Den var også til vurdering i tingretten, som kom med en annen konklusjon enn lagmannsretten.

Men vi bør ta med oss begrepet «vurdering». I dette ligger det og en mulighet for riktig og feil vurdering, selv om den gjøres av flere, og av kompetente mennesker, i ulike roller.

Er Noen har vært raske med å ta til orde for at sakens håndtering bør medføre et skille mellom politiet og påtalemyndigheten. Jeg tenker at det er en konklusjon det foreløpig ikke er grunnlag for å trekke. De øvre påtalemyndigheters, og tingrettens bevisvurdering viser at en slik avstand ikke gir noen garantier for andre svar.

Skillet politi og påtale en løsning?

«Det vil finnes argumenter både for og mot et sterkere skille mellom politi og påtale.»

 Håndtering av Birgitte-saken vil med sikkerhet bli evaluert og læringspunkter identifisert. En annen relevant sak, Baneheia-saken er allerede under gransking av et eget utvalg. Om et skille mellom politi og påtalemyndighet blir pekt på som et tiltak her er uvisst.

Det vil finnes argumenter både for og mot et sterkere skille mellom politi og påtale. Et skille vil trolig medføre mer byråkrati og økte kostnader, uten at vi kan være trygge på at det blir noe annet enn «vurderinger» som skal gjøres også i fremtiden.

Et sentralt spørsmål blir da om vi skal rigge et samfunn som bygger nye strukturer for kvalitetssikring, eller om energien i stedet skal brukes for å utvikle kultur og kompetanse som sikrer best mulig grunnlag for å gjøre gode vurderinger.

Medias rolle bør diskuteres

Et annet moment, som bør blir gjenstand for ny debatt, er medias rolle.

I Birgitte-saken og andre profilerte saker har navn og bilde på den tiltalte blitt kringkastet med bred penn. Det er ikke sikkert at forbud mot dette er veien å gå, men en selvransakelse hos ulike medier om varsomhet må vi håpe kommer.

Ikke minst i erkjennelsen av at også i de alvorligste sakene forekommer det ulike vurderinger. Vurderinger som avgjør om et menneske er skyldig eller uskyldig. Å komme seg på beina etter frifinnelse, men etter formidabel medieomtale kan være svært krevende.

 «I Birgitte-saken og andre profilerte saker har navn og bilde på den tiltalte blitt kringkastet med bred penn. Det er ikke sikkert at forbud mot dette er veien å gå, men en selvransakelse om varsomhet må vi håpe kommer.»

Birgitte-saken er en tragisk sak for alle involverte, men aller mest for Birgitte og hennes pårørende, som fortsatte ikke har fått svar på hvem som drepte henne. Lagmannsrettens dom er likevel et uttrykk for at rettssikkerheten er til stede i Norge.

Det er fortsatt bedre at 10 skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt. Det er min vurdering. 

For å kunne bidra til oppklaring av flere av de uløste drapssakene, er det avgjørende at dagens vitenskap og teknologi utnyttes og at etablerte oppfatninger utfordres. Dette må imidlertid aldri skje på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Her kan du lese litt om Ingrid, Lena og Siv m.fl. sitt arbeid i «Ørje-saken».

Spor i støv
På rom A2.1028 ved Oslo universitetssykehus står Lena Sundeng Furholt og Siv Aagaard bøyd over et økseskaft, kjøpt på Biltema for over 23 år siden. De to jobber med kriminalteknikk i Kripos.

Ørje-saken:
· Marit Ødegaard ble drept søndag 22. oktober 2000.

· Hun drev en bensinstasjon på Ørje.

· Gjerningspersonen brøt seg inn i huset hennes, og ventet på henne.

· Marit ble angrepet og drept med et økseskaft.

· Gjerningspersonen fikk med seg kontantene fra søndagsomsetningen på 25.000 kr.

· Dagen etterpå finner politiet et økseskaft i skogen like ved, med blod fra Marit Ødegaard.

Økseskaftet ble funnet 90 meter fra hjemmet til Marit Ødegaard, og er trolig drapsvåpenet. Dermed er det også en helt sentral gjenstand i saken.

Cold Case har jobbet med saken siden 2020. Noe av det viktigste de gjør er å lete etter tekniske bevis. Ettersom økseskaftet har vært i hendene på drapsmannen, er det ekstra viktig for dem å klare å få frem nye DNA-treff på akkurat dette.

– Vi håper jo å finne DNA fra noen andre enn Marit, sier kriminaltekniker i Cold Case, Lena Sundeng Furholt

Roger Aarli-Grøndalen ANSVARLIG REDAKTØR – PUBLISERT Mandag 20. november 2023 – 10:14 SIST OPPDATERT Mandag 20. november 2023 – 10:32

NTB og Politidirektoratet har nå inngått en samarbeidsavtale om formidling av operativ informasjon fra Politiloggen til mediene. Løsningen bygger videre på det prisvinnende Oslopiloten-prosjektet.

«Politiloggen er utviklet slik at politiet kan publisere overordnet informasjon til allmennheten på politiet.no, og samtidig sende mer detaljert informasjon til mediene som jobber med dekningen av saken», skriver NTB i en pressemelding.

– Vi håper denne løsningen vil bidra til mer åpenhet rundt pågående hendelser og gjennom det øke tilliten mellom presse og politi, sier kommunikasjonsdirektør Hilde Ebeltoft-Skaugrud i Politidirektoratet

Politiforum – Line Løkken Politiførstebetjent Innlandet politidistrikt
Publisert Mandag 13. november 2023 – 09:19

Når det gjelder mannlige ansatte, kan det virke som at det har blitt forbudt å si noe som helst negativt om kvinner, kvinnelige søkere, kvinner i operative stillinger, etc. i politiet.

Derfor føler jeg et ansvar som kvinnelig ansatt i en operativ stilling å si høyt det jeg tror mange ikke tør å si høyt:

«Jeg vil ikke ha overvekt av kvinnelige studenter på Politihøgskolen!»

De fire siste årene har det vært flere kvinner enn menn som har søkt seg til og blitt tatt opp til Politihøgskolen (PHS). Politikerne og en del ledere jubler, fordi de blant annet ønsker flere kvinnelige ledere og flere operative kvinner – men man kan ikke tvinge kvinner inn i operative stillinger.

Parallelt ser man at flere kvinner enn menn velger å ikke søke operative stillinger, og man ser at det er et flertall kvinner som faller fra

Jeg er positiv til en robust kvinnelig makker ute på gata, men jeg er negativ til at vaktlagene skal bestå av storparten kvinner.

Ved enkelte oppdrag trenger man noe fysisk tyngde.
Jeg er positiv til mangfold, og kommunikasjon er tross alt vårt viktigste verktøy jf. politiloven §6. Men, ved enkelte oppdrag trenger man noe fysisk tyngde. Fysisk tyngde fører ofte til at man får bedre selvtillit inn i oppdraget og således blir bedre mentalt forberedt.

Ved noen oppdrag er jeg glad for at «den og den» er på jobb, fordi jeg vet at de er mentalt og fysisk kapable til å bistå meg.

Jeg har pratet med flere jenter som er redde for å være på jobb når den eneste makkeren de har er ei jente, og de til sammen veier rett over 100 kilo.

De er redde for å være på jobb, og redde for at visse oppdrag skal skje akkurat på deres vakt. Dette fordi de frykter at de ikke skal kunne håndtere oppdragene – fordi de er fysisk underlegne.

Ja, vi må ha mangfold, men begynner det å gå for langt?