Tar master på samspillet mellom politi og vektere
– De har avtale om å samarbeide, men følger den ikke opp i praksis. Andrine Lillegård og Synne Myhre tar mastergrad på hvordan samspillet mellom politi og vektere kan bli bedre.
Andrine Lillegård og Synne Myhre har inntrykk av at det er hos ledelsen samarbeidet stopper opp.

Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner? Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere.
Fra før hadde rettsstaten Norge Liland-saken og Fritz Moen-saken på samvittigheten. Begge ble uskyldig dømt for drap på 70-tallet.

Da Moen ble dømt, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord».

Så hvordan kunne uskyldige bli dømt også i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken?

I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for drap i Baneheia-saken.

I fjor høst fikk fetteren i Birgitte Tengs-saken slettet erstatningsdommen mot seg. I februar i år ble en annen mann dømt for drapet. Dommen er anket.

Hvorfor skjer store justisfeil, og hva kan gjøres for å forebygge dem? Og hvorfor er jakten på sannheten så komplisert?

Les også: Derfor er det vanskelig å komme seg ut av kriminalitet
Politiet fikk tunnelsyn
Uriktige domfellelser skyldes ikke ond vilje av retten, understreket strafferettsspesialist Ulf Stridbeck på et seminar om dette, i regi av Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i mars.

Men både dårlig politiarbeid, blind tiltro til sakkyndige og vitneutsagn kan lede til justismord. Stridbeck er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på UiO. Han er spesialist på strafferett, straffeprosess og rettspsykologi.

I Birgitte Tengs-saken tilsto fetteren først. Men deretter trakk han tilståelsen, som hadde blitt provosert frem av politiet.

– Saken er et eksempel på at politiets avhørere fikk tunnelsyn. Dette er en bekreftelsesfelle hvor vi samler inn data som styrker vår hypotese og der vi overser å samle inn data som svekker den, sa Tim Brennen på møtet.

Dette er et grunnleggende kjennetegn hos mennesker, forklarer han.

Brennen er professor i kognitiv- og nevropsykologi ved UiO.

Les hele artikkelen HER: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2023/04/23/195917887/vitnepsykologi-dette-er-arsakene-til-norske-justismord

Kven som helst kan gi seg ut for å vere privatetterforskar. Det vil tidlegare Kripos-etterforskar John Christian Grøttum få slutt på.

Det er ikkje alle som har kunnskap eller kvalitetar til å drive denne typen verksemd, seier privatetterforskar John Christian Grøttum.

Før han starta som privatetterforskar i 1995, jobba han i ei årrekkje som drapsetterforskar i Kripos.

I dag er ikkje privatetterforskar ein beskytta tittel. Det betyr at kven som helst kan tilby slike tenester. Kva slags kompetanse ein har spelar inga rolle.

Det ønskjer Grøttum å endre på.

Han meiner det er på høg tid at det blir krav om autorisasjon for å drive som privatetterforskar i Noreg.

Det inneber også at ein burde opprette eit tilsynsorgan som kan sjå etterforskarane i korta.

– Ein må då sjølvsagt også etablere eit regelverk, og viss det blir brote, så mistar ein autorisasjonen, seier Grøttum.

Svindla til seg millionar
I mars vart ein 62 år gammal mann frå Østfold dømd til fengsel for grovt bedrageri. Han lurte til seg nesten 2 millionar kroner frå ei 94 år gammal dame.

I lokalaviser reklamerte han for sine tenester som privatetterforskar. Ein av annonsane stod på trykk sommaren 2018.

Der står det at den svindeldømde mannen tek på seg «alle typar etterforsking» i både inn- og utland.

Like etter dommen mot 62-åringen vart avsagt, sa forsvararen hans til NRK at dommen mest sannsynleg ville bli anka.

Grøttum fryktar bedragerisaker av denne typen kan vere med på å delegitimere den seriøse delen av bransjen.

– Når folk opplever slike tilfelle, så har dei vel ein tendens til å tru at dei fleste er sånn.

Får ikkje gjennomslag
Den tidlegare Kripos-etterforskaren er også leiar i Norsk forening for etterforskning og sikkerhet (NFES).

NFES har i fleire år jobba for å få på plass ei autorisasjonsordning. Førebels har dei ikkje fått gjennomslag for forslaget.

– Det er hos Justisdepartementet det stoppar opp. Dei er veldig avmålte, og avviser alle krav på akkurat det, seier Grøttum.

Justis- og beredskapsdepartementet stadfestar at foreininga har vendt seg til dei både i 2010 og 2015.

Begge gongane vart departementet bede om å greie ut ei autorisasjonsordning for privatetterforskarar.

Meiner det er unødvendig
I 2010 viste departementet til at ei slik ordning hadde vore greidd ut tre gongar tidlegare.

Ingen av utgreiingane konkluderte med at ei særordning for privatetterforskarar var nødvendig.

– Departementet peika også på at ei autorisasjonsordning ville innebere at bransjen blir gitt spesielle rettar, skriv kommunikasjonsrådgivar Linda Hafstad i ein e-post til NRK.

Fem år seinare prøvde NFES igjen å få gehør for ordninga. Også då viste departementet til dei tidlegare utgreiingane.

– Det er etter dette ikkje komme fram opplysningar som har gitt departementet grunnlag for å revurdere standpunktet, skriv Hafstad.

Henvisning/kilde: https://www.nrk.no/osloogviken/vil-ha-autorisasjonsordning-for-privatetterforskarar-1.16354564

Årsmøtet avholdes i Karenslyst Allé 20, Oslo, kl. 1800. Medlemsmøtet, som avholdes ca. kl. 19 eller umiddelbart etter årsmøtet, vil inneholde foredrag/besøk av Kamilla Silseth, leder for gjenopptakelseskommisjonen.

Enkel bevertning. Av hensyn til bevertning ber vi om påmelding via e-post: grottum@aktor.no, innen 11.4.2023.

Vel møtt!

Det pågår en stille diskusjon om innsyn i strafferetten i Norge. Mens vi har en offentlig forvaltning med utbredt innsynsrett, gjelder dette ikke i strafferetten på samme vis.

I Sverige utleverer domstolene omtrent komplette etterforskningsdokumenter inkludert avhør i straffesaker, når tiltale er tatt ut. I Norge forekommer dette så å si aldri. I stedet utøves norsk offentlighet gjennom at man får være til stede i retten og høre hva som kom, og at man får tilgang til dommer når de er avsagt.

Etterforskningsdokumentene blir heller ikke tilgjengelig i ettertid. Man kan søke om innsyn, men det er opp til politi og påtalemakt om de senere vil dele.

– Det norske systemet gir ingen innsyn i rettsprosessen. Da blir det veldig vanskelig å granske rettsprosessen og finne mulige feil. Sånn bør det ikke være i et moderne demokrati, sier Jonriksson. Adjunkten har bakgrunn som krimjournalist i Sundsvalls Tidning og videre utdannelse. De siste ti årene har han forsket og undervist på Mittuniversitetet i Sundsvall. Han oppdaterer årlig boken «Kriminalreporter» til sine studenter om rettergangen og tilgang til dokumenter.

Stille etter endringsforslag
Norge hadde historisk sett et bra innsyn, nærmest fullt ut i strafferetten, fordi straffesaker var muntlige, og alt foregikk i åpen rett. I dag er retten fortsatt åpen, men det meste er basert på skriftlige rapporter. De er ikke offentlige, verken før, under eller etter rettssakene.

I Norge har professor Ragna Aarli foreslått at dokumentene som blir en del av straffesaken, og legges frem i retten, skal bli offentlige når de har vært fremlagt i retten. Slik ivaretar man prinsippet om åpen tilgang fra slutten av 1700-tallet, argumenterer Aarli i en rapport fra 2021.

Høringsrunden i 2022 var overveiende negativ fra det norske rettssystemet. Saken ligger fortsatt til behandling i Justisdepartementet

Kilde: Lenke til artikkel: https://journalisten.no/jusprofessor-overrasket-over-motstanden-mot-innsyn-i-straffesaker/537695