Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet

NFES skal være en interesseorganisasjon for personer eller foretak som utfører etterforskning, utredning, rådgivning, sikkerhetstjenester. Det skal arbeides for at NFES skal være den naturlige samarbeidspartner for myndigheter, medier og samfunnet for øvrig. NFES skal stå for høy troverdighet, skape normer for etikk, faglig nivå og utvikling. NFES skal arbeide for autorisasjon av etterforskere i Norge. NFES skal ha etiske retningslinjer.  (utdrag fra vedtektene §2)

Common Myths About Private Investigators

When you hear the terms “private investigator” or “detective,” we’re sure a certain image appears in your head. Whether it’s an older man smoking in a dim office, or a beautiful young woman dressed in leather pants at the scene of a crime, private investigator stereotypes in pop culture persist. The reality is that private investigators are from all walks of life and investigate a broad range of matters. It’s not always glamorous or even exciting, either.

Here are a few assumptions private investigators encounter in daily life:

  1. Private investigators are above the law. Private investigators must respect privacy laws and standard procedures for securing access to places and information. While our licenses and status may grant us more privileges, we still cannot trespass on private property or misuse information.
  2. Private investigators secretly use audio recording devices and GPS tracking devices all the time. Different states have different laws when it comes to recording conversations and placing GPS tracking devices on vehicles. In Florida, a private conversation can only be recorded with the consent of all parties involved, and someone can’t blindly place a GPS tracker on a vehicle without the owner of the vehicle’s consent.
  3. Private investigators can hack into social media, bank accounts, telephones, and other computer systems. While there are firms that specialize in digital forensic investigations, ethical private investigators generally do not even think about attempting to hack into personal accounts or systems with private information. However, there are legal and acceptable ways for private investigators to secure information that follow applicable HIPAA and FCRA guidelines.

Politiet ønsker tips om epost-svindel


Epost-svindlere som benytter fildelingstjenesten Dropbox herjer i Norge om dagen, og politiet ønsker absolutt all informasjon de kan få om denne virksomheten.

Svindelen har som mål å lure fra deg brukernavn og passord til Microsoft 365-kontoen din. Den er lett å gå på fordi avsender av svindel-eposten er en person du tidligere har hatt kontakt med på epost. Dette vil nok gjøre at mange stoler på eposten og oppfatter den som ekte, laster ned vedlegget og oppgir sine påloggingsdetaljer.

Politihøgskolen ønsker søkere fra hele landet for å sikre bred rekruttering

Til sammen har 4.284 personer – 23,9 prosent flere enn i fjor – søkt på 400 studieplasser ved Politihøgskolen. Politihøgskolen ønsker søkere fra hele landet for å sikre bred rekruttering. Profilerte politiledere som blant andre Oslos «superpolitisjef» Grete Lien Metlid er en av årsakene til at nær halvparten av årets søkere er kvinner, mener Politihøgskolen
Politihøgskolen (PHS) har tidligere jobbet målbevisst med å rekruttere flere kvinner inn på studiet, og har lykkes. I 1989 var under 20 prosent av søkerne kvinner, i 1998 var tallet steget til 30 prosent før det i 2012 passerte 40-grensen

Samtidig ser vi flere kvinner i politistillinger i offentligheten. Vi antar at også dette er positivt for rekrutteringen av kvinner til utdanningen.
Men ferske tall ABC Nyheter har fått fra Politidirektoratet, viser at de er langt unna målet om 40 prosent kvinnelige ledere med personalansvar i politistillinger. Det skal være nådd innen 2027, har politidirektør Odd Reidar Humlegård uttalt.
Av 147 jurister med personalansvar, er kvinneandelen 39 prosent.

Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Marte Elverum MASTER I SAMFUNNSSIKKERHET

Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Denne uken kunne Politihøgskolen stolt kunngjøre på sin Instagramkonto, @politihogskolen, at Martine Lunde har vært gjennom store deler av den operative politiutdanningen ved Politihøgskolen og resultatet blir en egen serie på TV2 sumo. Hun har nemlig en drøm om å bli politi.
Hun var for meg ukjent, men et raskt googlesøk avslører at hun har vunnet Paradise Hotel og deltatt i en rekke andre realityprogrammer. Lunde får prøve seg på noen av opptakskravene til bombetjenesten, beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlertjenesten, Den kongelige politieskorte samt helikoptertjenesten.

Reaksjonene strømmer inn i kommentarfeltene, både på Politihøgskolens Instagram og på Politiforums Facebookside. Ansatte i etaten skriver i kommentarfeltet at de mister sin yrkesstolthet. Politistudentene, som faktisk har tatt fatt på drømmen om å bli politi, sitter hjemme og lærer hvordan man skal arrestere noen – på zoom. Uten å ha fått utdelt uniform og uten operativ opplæring. Vi må ikke glemme at disse studentene er fremtidens politi. De skal beskytte oss vanlige borgere, de skal ivareta samfunnets sikkerhet og de skal håndtere ekstraordinære kriser

Politihøgskolens forsøk på å forsvare seg gjør saken enda verre. La oss se på deres argumenter:
«(… ) det man får se i serien i stor grad er øvelser fra etter- og videreutdanninger, fordi vi ønsker å vise at dette (eks beredskapstroppen) er gode alternativer også for kvinner.» «For oss handler dette først og fremst om rekruttering, og å prøve å nå en ung målgruppe. Det er vårt viktigste argument for å medvirke i serien.»

P4 nyhetene 3.2.2021

Siden oppstart i 2004 har kommisjonen behandlet 2802 saker, 351 av disse ble sendt til ny behandling i rettsvesenet, viser tall P4-nyhetene har hentet fra kommisjonen.

Tallene viser også at det er en stor mulighet for frikjennelse i de sakene som blir gjenopptatt. Av 351 saker som har blitt gjenåpnet så har 191 endt med frifinnelse og 34 med redusert straff.

Kun 11 av sakene har endt med at dommen blir stående, altså rundt tre prosent.

  • Må ta opp flere store saker
    Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, reagerer på tallene. Han mener Gjenopptakelseskommisjonen tar opp for få saker.
  • Kommisjonen har beveget seg lenger og lenger bort fra det som var det opprinnelige formål, ta opp store saker hvor det er tvil om både jus og faktum, sier han til P4-nyhetene.

Han etterlyser at kommisjonen også gjenåpner saker hvor de ikke får støtte i neste rettsunde.

  • Ser man på de ulike sakene så har de ikke gjenåpnet mulige justisskandaler, sier Andenæs.

Forsvarer tallene
Gjenopptakelseskommisjonens leder Siv Hallgren er enig med Andenæs at det ikke er noen store justisskandaler i sakene de har gjenåpnet.

  • Vårt perspektiv er å se om det er rimelig grunn til å tro at det kan være nye bevis som kan føre til frifinnelse. Derfor er det kanskje ikke så rart at det blir frifinnelse i mange av sakene vi tar opp, sier Hallgren.

Ser på om flere saker skal opp
Justisdepartementet opplyser at kommisjonens praksis er noe som vurderes i arbeidet med en ny straffeprosesslov. Her vil det også bli sett på om terskelen for gjenåpning bør endres.